Denne artikkelen vil ta for seg Tsjernivtsi, et svært viktig tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten i nyere tid. Tsjernivtsi er et tema som har skapt debatt, kontrovers og har vakt interesse hos et bredt spekter av mennesker. Derfor er det avgjørende å grundig analysere alle aspekter knyttet til Tsjernivtsi, med sikte på å forstå dens innvirkning, dens implikasjoner og se etter mulige løsninger eller svar. Gjennom denne artikkelen vil ulike perspektiver bli utforsket, relevant data vil presenteres og det vil bli tilbudt dybderefleksjoner rundt Tsjernivtsi, i et forsøk på å belyse dette temaet som er så relevant i dag.
Tsjernivtsi | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Land | ![]() | ||||
Oblast | ![]() | ||||
Postnummer | 58000–58033 | ||||
Retningsnummer | 0372(2) | ||||
Areal | 153 kvadratkilometer | ||||
Befolkning | 265 471[1] (2021) | ||||
Bef.tetthet | 1 735,1 innb./kvadratkilometer | ||||
Høyde o.h. | 248 meter | ||||
Første gang omtalt | 1408 | ||||
Bystatus | 1300-tallet | ||||
Nettside | |||||
![]() Tsjernivtsi 48°17′27″N 25°56′04″Ø | |||||
Tsjernivtsi (rumensk: Cernăuți, tysk: Czernowitz, russisk: Черновцы, ukrainsk: Чернiвцi, polsk: Czerniowce) er en by i det vestlige Ukraina. Byen er administrativt senter i Tsjernivtsi oblast, i det historiske området Nord-Bukovina. Tsjernivtsi har 265 471 innbyggere (2021), og en mengde eksempler på klassisk arkitektur fra perioden under Habsburgerne.
I hjertet av Tsjernivtsij ligger et storslått bygningskompleks som ble reist i årene 1864–1882 som residens for metropolitten av Moldavia og Bukovina. Arkitekten Josef Hlávka var mester for tegningene.
Det ble besluttet at bygningene skulle huse byens nye universitet, og den 4. oktober 1875 ble Franz-Josephs-Universität offisielt åpnet. (the name day of the emperor) Universitetet har skiftet navn flere ganger; siden 2000 heter det Jurij Fedkovytsj Tsjernivtsi Nasjonale Universitet, etter den ukrainske folkloristen og dikteren Jurij Fedkovytsj.
I 2011 ble bygningskomplekset ført opp på UNESCOs verdensarvliste.[2] UNESCOs beskriver bygningsmassen slik:
«The architectural ensemble comprises the former Residence of the Metropolitans with its St. Ioan cel Nou of Suceava Chapel; the former seminary and Seminary Church, and the former monastery with its clock tower within a garden and landscaped park. The Residence, with a dramatic fusion of architectural references, expresses the 19th century cultural identity of the Orthodox Church within the Austro-Hungarian Empire during a period of religious and cultural toleration. In the 19th century, historicist architecture could convey messages about its purpose and the Residence of Bukovinian and Dalmatian Metropolitans is an excellent example.»[2]
Frem til 1918 var byen en del av Østerrike-Ungarn. I mellomkrigstiden var byen en del av Romania. Før andre verdenskrig hadde Tsjernivtsi en stor andel jødiske innbyggere; de aller fleste ble drept i Det tredje rikes konsentrasjonsleire.
Etter andre verdenskrig ble byen en del av Sovjetunionen, og etter dennes oppløsning en del av Ukraina.
Den ukrainske forfatteren Jurij Fedkovitsj og ukrainske musikeren og sangeren Volodymyr Ivasiuk er knyttet til Tsjernivtsi. Dikteren Paul Celan (1920–1970) var født i byen, og den ukrainsk-amerikanske skuespilleren Mila Kunis er også født i Tsjernivtsi.
Befolkningsutviklingen i Tsjernivtsi 1939–2021 | ||||
---|---|---|---|---|
År | Folkemengde | %± | ||
1939 | 106 300 | - % | ||
1959 | 141 940 | 33,5% | ||
1970 | 186 812 | 31,6% | ||
1979 | 218 561 | 17,0% | ||
1989 | 256 644 | 17,4% | ||
2001 | 240 621 | −6,2% | ||
2010 | 251 776 | 4,6% | ||
2015 | 264 333 | 5,0% | ||
2020 | 267 060 | 1,0% | ||
Kilder: [3] |
|