I dagens verden har Tsjebarkulsjøen blitt et tema av interesse for både eksperter og allmennheten. Med sin innvirkning på ulike aspekter av samfunnet, har Tsjebarkulsjøen fanget oppmerksomheten til det globale samfunnet og skapt omfattende debatt om implikasjonene. Fra fremveksten til utviklingen over tid har Tsjebarkulsjøen satt et uutslettelig preg på historien og har forårsaket en rekke betydelige endringer på forskjellige områder. I denne artikkelen vil vi se nærmere på virkningen av Tsjebarkulsjøen og utforske dens mange fasetter for å bedre forstå betydningen i dag.
Tsjebarkulsjøen | |||
---|---|---|---|
озеро Чебаркуль | |||
![]() | |||
Land | Russland | ||
Føderasjonssubjekt | Tsjeljabinsk oblast | ||
Areal | 19,8 km²[1] | ||
Høyde | 320 moh.[2] | ||
Dybde | 12 m (maks) 2,3 m (snitt) | ||
Nedbørfelt | 169 km²[1] | ||
Vassdrag | Ob | ||
Tilløp | Jelovka | ||
Utløp | Kojelga | ||
Posisjon | |||
![]() Tsjebarkulsjøen 54°57′36″N 60°19′46″Ø | |||
Tsjebarkulsjøen (russisk: озеро Чебаркуль – Ozero Tsjebarkul) er en innsjø i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den har et areal på 19,8 km² og er isdekt fra november til mai. Byen Tsjebarkul ligger ved bredden av innsjøen.
Etter meteorittnedslaget 15. februar 2013 ble det funnet et hull på seks meter i diameter i isen på Tsjebarkulsjøen uten at dykkere fant meteorittrester i sjøen.[3][4] Utenfor hullet er det funnet fragmenter av stein som forskere fra Det russiske vitenskapsakademi mener kan være fra meteoritten. Steinen inneholder 10 % jern.[5][6]