Spørsmålet om Trekongemøtet er mye diskutert i dag da det påvirker et stort antall mennesker rundt om i verden. Siden oppdagelsen har Trekongemøtet utløst økende interesse i det vitenskapelige miljøet, så vel som samfunnet generelt. Gjennom årene har det blitt utført en rekke studier og forskning som søker å fullt ut forstå implikasjonene og konsekvensene av Trekongemøtet når det gjelder helse, samfunn og miljø. I denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til Trekongemøtet bli undersøkt, og gir en oversikt over dens betydning og virkning i dag.
Trekongemøtet er betegnelsen på møter mellom de kongene av Norge, Sverige, og Danmark.
Trekongemøtet i Konghelle ble ifølge Snorre avholdt i 1101. Møtet var et fredsmøte mellom Magnus Berrføtt av Norge, Inge Stenkilsson den eldre av Sverige og Erik Eiegod av Danmark. I henhold til Snorres Magnus Berrføtts saga ble kong Inges datter Margareta giftet bort til kong Magnus som en bekreftelse på freden. Dette gav henne tilnavnet Fredkolla; «fredsjenta».[1] Det samme forteller de andre norrøne kongesagaene Fagerskinna,[2] Morkinskinna[3] og Ågrip.[4] Under dette møtet ble grensene mellom de tre skandinaviske rikene til en viss grad avklart, men Konghelle og området rundt Gøta elv fortsatte å være sentrum i nordisk politikk.[5]
Trekongemøtet i Malmö 18.-19. desember 1914 var et møte mellom Gustav V, Haakon VII og Christian X under første verdenskrig. Dette var innledningen til en felles nordisk nøytralitetspolitikk under 1.verdenskrig.[6]
Trekongemøtet i Kristiania i november 1917 var et oppfølgelsesmøte fra møtet i Malmö. Forhandlingene under dette møtet var mer direkte fra norsk side, ettersom Ententemaktene hadde innskrenket handel med nøytrale stater. Dette møtet resulterte i en avtale om fortsatt nøytralitet, samt et samarbeid for bedre vareutveksling mellom de nordiske nasjonene.[6]
I oktober 1939 innkalte kong Gustav V av Sverige nok en gang Haakon VII og Christian X av Danmark til et møte om nordisk nøytralitetspolitikk. Han inviterte også den finske presidenten Kyösti Kallio til møtet. Kallio deltok på møtet for å styrke Finlands stilling, som var truet av Sovjetisk utviding. Kallio ønsket fra de andre nordiske nasjonene i en eventuell krig. Sveriges statsminister Per Albin Hansson avviste alle forslag om å støtte det finske forsvaret, i frykt av å bli dratt inn i en krig med Sovjetunionen. Den 30. oktober angrep Sovjetunionen Finland. I april 1940 ble både Norge og Danmark også angrepet, da Tyskland startet Operasjon Weserubung. [7]