Translasjon (kristendom)

I dag ønsker vi å ta opp temaet Translasjon (kristendom), et aspekt som har fått aktualitet i nyere tid og som vekker interesse hos et bredt spekter av publikum. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet har Translasjon (kristendom) vært gjenstand for debatt, refleksjon og studier. Opp gjennom historien har Translasjon (kristendom) påvirket ulike livsområder, fra politikk til kultur, og relevansen har fortsatt å vokse. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Translasjon (kristendom), undersøke dens utvikling over tid og dens innvirkning i dag. Vi håper at denne analysen gir et bredere og rikere syn på Translasjon (kristendom), og gir våre lesere en dypere forståelse av dette emnet av universell interesse.

Translasjonen av relikviene til Korbinian av Freising fra Freising til Merano. Fra et panel i krypten til domkirken i Freising.

Translasjon betyr i kristen, og særlig katolsk og ortodoks språkbruk, flytting av relikvier fra et sted til et annet.[1]

En translasjon skjer normalt enten i forbindelse med den første skrinleggingen av en helgens jordiske levninger, flytting av relikvier til et sted med spesiell tilknytning til helgenen, eller flytting av relikvier til et sted av høyere rang, for eksempelvis fra en sognekirke til en katedral. Et kjent eksempel fra norsk historie er flyttingen av Olav den helliges legeme fra graven ved Stiklestad til Kristkirken i Nidaros.

Når det dreier seg om en spesielt viktig helgen, er det vanlig at translasjonen blir feiret årlig, og i mange tilfeller kan den få høyere rang enn andre festdager for samme helgen, for eksempel dødsdagen (i kristen forståelse den dagen helgenen ble født inn i det nye liv). Et eksempel på dette er Edvard Bekjenneren, som opprinnelig ble feiret på dødsdagen 5. januar, som så fikk translasjonsfesten 13. oktober i tillegg, og som nå normalt kun feires på translasjonsdagen.

Referanser

  1. ^ «translasjon», NAOB. Sitat: «overføring av en helgens jordiske levninger til helgenskrin»

Litteratur

  • Geary, Patrick J. (1975): Furta Sacra, Princeton University Press.
  • Kemp, Eric W. (1948): Canonization and Authority in the Western Church, Oxford University Press.

Eksterne lenker