Trøye

I dagens verden har Trøye fått enestående betydning. Enten det er på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Trøye blitt et tema av udiskutabel relevans. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Trøye skapt omfattende debatt og vekket interessen til eksperter på ulike felt. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Trøye, og analysere dens innflytelse på forskjellige aspekter av dagliglivet. Fra sine økonomiske implikasjoner til sin rolle i dagens samfunn, har Trøye blitt et tema av interesse for forskere, akademikere og nysgjerrige. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i viktigheten av Trøye og implikasjonene det har i samtiden.

Lange eller korte trøyer og løse eller ettersittende overdeler med eller uten ermer finnes i en mengde varianter over hele verden. Bildet viser fire kvinner fra Kerala i India ikledt tradisjonell, kort, T-skjorte-liknende trøye, choli, sammen med svøpt sari, et draperi som danner et dobbelt skjørt og et skulderklede
Undertrøyer og underskjorter finnes i flere varianter, blant annet som T-trøyer. Bildet viser et småbarn i ermeløs undertrøye med knapper foran, omkring 1905
Tvangstrøye er en trøye eller jakke med belter og overlange, tillukkede ermer som knyttes fast på ryggen. Tvangstrøyer ble særlig tidligere brukt på voldelige fanger og psykiatriske pasienter.

Trøye er betegnelse for ulike typer ettersittende klesplagg som brukes for å dekke overkroppen.[1] Trøyer kan ha varierende snitt, være korte eller lange, med eller uten ermer og knapper, og av grovt eller fint materiale. De kan dessuten være ytter- eller innerplagg, for eksempel i form av strikkejakker, gensere, trikoter, sportstrøyer og underskjorter.

Typer og historikk

Mann fra europeisk middelalder på 1200-tallet iført ettersittende, sid skjorte, tunika eller trøye, en såkalt camisa, og coif på hodet.

Trøye het treya på gammelnorsk, et ord som er lånt fra det tyske troie, en betegnelse som igjen kan ha fått navn etter den franske byen Troyes. Trøye, skrevet trøie eller trøje, ble tidligere på dansk og norsk brukt synonymt med «kort jakke», for eksempel i ord som uniformstrøie, sjømannstrøie og yttertrøie eller overtrøie, det vil si trøye til å ha utenpå en annen trøye. Tilsvarende ble kjole og kjol brukt om lengre jakker, frakker og side overplagg med frakkeskjøter.

  • Undertrøye eller underskjorte er et undertøy av ull, bomull eller silke, som bæres nærmest kroppen.
  • Helsetrøye er en type undertrøye av bomull med grove masker som danner et varmeisolerende luftlag inntil kroppen.
  • Islandstrøye, islandsgenser eller islender er en tjukk strikkegenser. En shetlandstrøye er tilsvarende en genser laget av ull av shetlandssauer.
  • Rundtrøye eller stuttrøye var en kort trøye eller jakke uten flak eller frakkeskjøter.
  • Vampe er et dialektord for en kort eller lang manns- eller kvinnetrøye av varierende form.
  • Tvangstrøye er en jakke med lange, lukkede ermer som kan bindes på ryggen. Tvangstrøyer ble brukt på for eksempel fanger og voldelige, psykotiske pasienter.
  • Korktrøye eller korkvest var en gammeldags svømmevest fôret med kork for dem som skulle lære å svømme
  • Flasketrøye, trøye med fliker rundt livet
  • T-trøye

Se også

Referanser

  1. ^ Oppslagsordet «trøye» i Det Norske Akademis ordbok

Eksterne lenker