Tove Filseth
I våre dager er Tove Filseth et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Over tid har det vekket interesse hos et stort antall mennesker på grunn av dets innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Siden fremveksten har Tove Filseth skapt debatt, refleksjon og til og med kontrovers, noe som har ført til at det har blitt viet større oppmerksomhet i dag. Gitt relevansen den har fått, er det viktig å gå dypere inn i analysen av Tove Filseth, forstå dens implikasjoner og se etter mulige løsninger. I denne artikkelen vil vi utforske dette emnet i detalj for å bedre forstå omfanget og de ulike perspektivene som eksisterer rundt det.
| Tove Filseth | |||
|---|---|---|---|
| Født | Tove Filseth 1. sep. 1905[1]  | ||
| Død | 4. aug. 1994[1] (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist | ||
| Ektefelle | Max Tau (1944–1976) (avslutningsårsak: ektefelles død)[1] Haakon Valde Natvig (1988–1994) (avslutningsårsak: død)[2] | ||
| Far | Johan Filseth | ||
| Søsken | Kaare Krabbe Filseth Tyge Filseth | ||
Tove Filseth (1905–1994), norsk motstandskvinne under andre verdenskrig, særlig kjent for sitt arbeid for jødiske flyktninger som sekretær i Nansenhjelpen. Hun måtte selv flykte til Sverige, og ble der gift med Max Tau.
Liv og virke
Tove Filseth var fra en overklassefamilie på Lillehammer, datter av eier og redaktør av avisen Gudbrandsdølen. Hun hadde flere års opphold i Storbritannia, hvor hun dels studerte, og arbeidet hos en «fin» familie. Etter hennes fars død deltok hun i flere år i driften av avisen sammen med sin bror.[3]
Hun ble ansatt av Odd Nansen som sekretær i den humanitære organisasjonen Nansenhjelpen, som forsøkte å hjelpe jøder ut av Mellom-Europa. Filseth var språkmektig og organiserte mye av virksomheten fra lokalkontor i Wien og Praha. I tillegg til flyktninger til Norge, bisto Nansenhjelpen og Filseth også flyktninger som fikk opphold i Storbritannia.
Etter den tyske invasjonen av Norge i 1940 fortsatte Tove Filseth å hjelpe flyktninger, så de kunne komme seg over til det nøytrale Sverige. Etterhvert måtte hun selv også flykte dit, og fortsatte der arbeidet med flyktninger. Hun ble gift i Sverige med Max Tau.
Referanser
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Max_Tau
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Haakon_Natvig
- ^ Asbjørn Svarstad (29. november 2023). «Gi Tove Filseth en gate på Lillehammer». Gudbrandsdølen Dagningen. Besøkt 28. januar 2025. «Filseth vokste opp i Skolegata 42 på Lillehammer. Faren hadde startet opp – og drev – avisen Gudbrandsdølen, som hadde redaksjon i familiens digre villa. Tove skaffet seg en omfattende utdannelse og tilbrakte flere år i utlandet – blant annet i Storbritannia, der hun studerte og arbeidet i huset hos en «fin» familie. Etter farens død, steppet hun inn og drev avisen et par år, sammen med storebroren som ble redaktør.»
Kilder
- Hilde Vesaas, Nansenhjelpens modige kvinner, Kagge forlag, 2023, ISBN 9788248928447
- Jennie Hammer, Skeptisk blikk på jødiske flyktninger: Hvordan Tove Filseth overbeviser myndighetene, masteroppgave i historie