Tore Jørgen Hanisch | |||
---|---|---|---|
Født | 23. mai 1945![]() Kristiansand | ||
Død | 15. jan. 2006![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Professor, historiker, forfatter ![]() | ||
Utdannet ved | Økonomisk institutt | ||
Ektefelle | Ingvild Pharo | ||
Nasjonalitet | Norge |
Tore Jørgen Hanisch (født 23. mai 1945 i Kristiansand, død 15. januar 2006[1] i Oslo) var en norsk økonomisk historiker og professor ved Høgskolen i Agder. Hanisch var en av de første uteksaminerte ved Sosialøkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo som utviklet en dyp interesse for økonomisk historie og idehistorie. Han arbeidet hele sitt akademiske liv med spørsmål knyttet til økonomisk-politiske valg i lys av økonomisk teori og filosofi.
Tidlig i karrieren arbeidet Hanisch som vitenskapelig assistent ved UiO, og var blant annet tilknyttet prosjektet hvor han sammen med historikerne Francis Sejersted og Even Lange konkluderte at veien ut av depresjonen i mellomkrigstiden var tilbudsdrevet (vekst gjennom krise)[2] og ikke skyldtes aktiv keynesiansk politikk, slik de fleste historikere hadde framstilt det tidligere.[3]
I perioden 1994-1997 var Hanisch tilknyttet prosjektet Finansdepartementets historie, men han rakk ikke å fullføre bind 2 i prosjektet før sin død. Dette videreføres nå av professor Einar Lie og dr. Christian Venneslan.
Hanisch var gift med Ingvild Pharo, kunsthistoriker og forfatter. Med henne fikk han fire sønner: Jørgen, Håkon, Torkjell og Øyvind Pharo Hanisch.