I dagens verden har Toghril beg blitt et tema med stor relevans og interesse for samfunnet generelt. Enten på grunn av dens innvirkning på historien, dens innflytelse på populærkulturen, dens betydning i det vitenskapelige feltet, eller noen annen grunn, fortsetter Toghril beg å være et tema som fanger folks oppmerksomhet og nysgjerrighet. Av denne grunn er det viktig å fullt ut utforske og forstå alle aspekter knyttet til Toghril beg, for å sette pris på dens sanne verdi og mening i den nåværende konteksten. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Toghril beg, og utforske dens historie, utvikling, innvirkning og relevans i det moderne samfunn.
Toghril beg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | ca. 990[1]![]() | ||
Død | 4. sep. 1063![]() Tajrish (Seldsjukkriket) | ||
Beskjeftigelse | Militær leder ![]() | ||
Embete | |||
Ektefelle | Fulana Khatun Altun Jan Khatun Seyyidah Khatun | ||
Far | Mikail of Kınık tribe | ||
Nasjonalitet | Seldsjukkriket | ||
Toghril beg, også kjent som Tughril beg, (født ca. 990, død 1063) var en tyrkisk stammehøvding som grunnla seldsjukkdynastiet, oppkalt etter sin farfar Seldsjuk.[2]
Toghril beg organiserte Det store seldsjukkriket i 1037, et rike som kom til å herske over Iran, Irak, samt deler av Syria og Lilleasia.[2][3] Toghril ble gjort til «sultan» av kalifen i Bagdad etter hærtakelsen av byen i 1055, og overtok protektoratet av kalifene.[2][4]
Toghril-ætten regjerte Iran og Irak fram til 1194, mens en sidelinje av dynastiet regjerte seldsjukkriket i Anatolia fra Konya helt til riket ble erobret av Fyrstedømmet Karaman.[2]
Toghril døde i 1063 og ble etterfulgt av sin nevø Alp Arslan.[5]