I denne artikkelen vil vi utforske temaet Timokrati i detalj, analysere dets opprinnelse, dets relevans i dagens samfunn og dets innvirkning på forskjellige områder. Timokrati er et tema som har vakt stor interesse over tid og har vært en kilde til debatt og refleksjon på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de mange fasettene til Timokrati, og adressere dens implikasjoner på både individuelt og kollektivt nivå. Fra dens innflytelse i fortiden til dens projeksjon i fremtiden, tilbyr denne artikkelen en omfattende visjon av Timokrati, og inviterer leseren til å utdype sin forståelse og reflektere over dens betydning i en verden i konstant transformasjon.
Timokrati (av gresk timo – «ære» eller «verdighet», og krati – «styre») er en styreform hvor politisk makt er fordelt forholdsmessig etter ut fra eiendomsbesittelse.[1] Aristoteles omtalte timokrati som styre av eiendomsbesittere.[2]
Solon innførte ideen om timokrati i Athens grunnlov for slik å sikre at ikke bare de som var født adelige (aristokrati) fikk være med å bestemme, og han delte folket inn i fire klasser der alle unntatt den siste, de som eide lite, kunne ha offentlige verv. [3] Solons reformer førte til at landeiere fikk økt status og ville ikke arbeide for andre, men hentet arbeidskraft i form av slaver, som viste seg økonomisk problematisk, og Solon ble etterfulgt av Peisistratid som ble en tyrann.
Begrepet Timokrati kan også brukes der visse personer deltar i styret på grunn av den spesielle ære eller respekt de nyter i samfunnet.[trenger referanse] Det kan også bety at de har en plass i styret på grunn av sin formue.[trenger referanse] Et styre der rikdom alene gir makt kalles plutokrati.
Timokrati ble periodevis praktisert i oldtidens Hellas og styreformen blir diskutert av både Aristoteles (i Den nikomakiske etikk) og Platon (i Staten).[4][5] Aristoteles så på timokrati som en styreform som gikk i retning demokrati,[4] mens Platon anså det som noe mellom aristokrati og oligarki.[5]
I Norges Grunnlov fra 1814 ble stemmerett gitt til de som var over 25 år, hadde oppholdt seg i landet mer enn 5 år og som enten hadde et embete eller hadde eid jord i mer enn 5år.[6] I 1885 fikk alle som betalte minst 500kr i skatt stemmerett, og i 1898 forsvant kravet om inntekt.[6]