I dagens verden har Tignes-demningen blitt et relevant tema av interesse for et bredt spekter av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på økonomien, politikken, kulturen eller folks daglige liv, er Tignes-demningen en sak som ikke går upåaktet hen. Etter hvert som verden utvikler seg og utvikler seg, blir Tignes-demningen mer og mer relevant og det er behov for å forstå dens implikasjoner i ulike aspekter av livet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Tignes-demningen og dens mange fasetter, og analysere dens betydning og innflytelse i dagens verden.
Tignes-demningen (Chevril) | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Frankrike | ||
Sted | Tignes | ||
Region | Auvergne-Rhône-Alpes | ||
Vassdrag | Rhône-L'Isére | ||
Byggestart | 1947 | ||
Prod.start | 1952 | ||
Tekniske data | |||
Årsproduksjon | 660 | ||
![]() Tignes-demningen 45°29′24″N 6°56′56″Ø |
Tignes-demningen, også kjent under navnet Chevril, er en demning for flomkontroll og vannkraftproduksjon i Frankrike, anlagt i elva L'Isére, ei sideelv til Rhône. Anlegget ligger i Tignes kommune i departementet Savoie. Ovenfor lengre oppe i dalen ligger skistedet Val-d’Isère. Eier av kraftanlegget og demningen er Electricité de France.
Årsproduksjonen er 660 GWh elektrisk kraft i kraftstasjonen Les Brevieres umiddelbart under demningen.
Demningen er en 160 – 180 meter høy og 296 meter lang betong buedam. Den skaper det store Tignes-reservoaret, som gir kraft til vannkraftverkene Le Chevril, Malgovert (297 MW) og Les Brevieres (96 MW). Vannvolumene er på inntil 235 millioner m³, mens sjøens areal er inntil 320 hektar (3,2 km²).