Theodore Hook

I våre dager er Theodore Hook et tema som har fått aktualitet på ulike områder. Fra politikk til vitenskap har Theodore Hook blitt et interessepunkt for forskere, aktivister og innbyggere generelt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Theodore Hook fått en dimensjon som aldri er sett før, og påvirker ikke bare måten vi samhandler med miljøet på, men også vår oppfatning av verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Theodore Hook, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på det moderne samfunnet.

Theodore Hook
Født22. sep. 1788[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Død24. aug. 1841[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (52 år)
Fulham[5]
London[6]
BeskjeftigelseSkribent,[7][8] journalist, romanforfatter, komponist[9]
Embete
Utdannet vedSt Mary Hall
Harrow School
EktefelleMary Anne Doughty[10]
FarJames Hook
Barn
6 oppføringer
William Hook[10]
Mary Hook[10]
Clara Hook[10]
Emily Hook[10]
Frederick Augustus Hook[10]
Louisa Hook[10]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[11]
UtmerkelserFellow of the Society of Antiquaries
Viktige verkRecollections of the late George Colman
Theodore Hook på Commons

Theodore Edward Hook (født 22. september 1788, død 24. august 1841) var en engelsk romanforfatter og komponist, og for en kort tid også offentlig tjenestemann på Mauritius. Han er kjent for sine for sine spøk og pek, særlig «Berners Street-spøken» i 1810.

Han tilbrakte et år ved skolen i Harrow og ble immatrikulert ved Universitetet i Oxford, men han bodde aldri ved universitet. hans far var fornøyd med sønnens musikalske dyktighet, og 16 år gammel, i samsvar med sin far, fikk han en dramatisk suksess med The Soldier's Return, en komisk opera, og fulgte den opp med rekke andre populære oppsetninger sammen med John Liston og Charles Mathews, inkludert Teleki.

«Berners Street-spøken». Litografi av Alfred Concanen.

Hook ble en levemann og herre på byen, og ikke minst en spøkefugl, best kjent for «Berners Street-spøken» i 1810 da han arrangerte for mange handelsmenn, og kjente figurer som Lord Mayor of London, guvernøren av Bank of England, formannen i Det britiske ostindiske kompani og hertugen av Gloucester, til å besøke fru Tottenham ved 54 Berners Street, kun for at han selv skulle vinne et veddemål om at han kunne omforme et hvilket som helst hus i London til det mest omtalte adresse i løpet av en uke.

Hook trådte fram allerede i 1805 som forfatter, og vant tidlig prinsregent Georgs gunst. Han ble i 1812 tildelt skattmestermebetet på Mauritius, men på grunn av underslag begått av en underordnet tjenestemann, fikk han underslag i kassen, og ble dømt til å erstatte den engelske kronens tap på 12 000 pund. Under saksutredningen var han redaktør for det ultratoryistiske tidsskriftet John Bull. Etter at rettssaken var over, satt han en tid i gjeldsarrest.

Hook ga ut romanene Sayings and Doings (1824–28), Maxwell (1830), The Parson’s Daughter (1833), Love and Pride (1833), Jack Brag (1837), Births, Deaths and Marriages (1839) och Cousin Geoffrey, the Old Bachelor (1840). I 1836 overtok han redaksjonen av New Monthly Magazine, hvor han skrev Gilbert Gurney og Gurney Married.

Han giftet seg aldri, men bodde sammen med Mary Anne Doughty og hadde seks barn sammen med henne.[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Theodore Edward Hook, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Theodore-Edward-Hook, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0312144, besøkt 7. januar 2024
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6v69t00, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 10549254h, besøkt 10. oktober 2015
  5. ^ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0312144, besøkt 17. januar 2024
  7. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  8. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  9. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0312144, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  10. ^ a b c d e f g Kindred Britain
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb10549254h; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 10549254h.

Litteratur

  • Barham, Richard Harris (1877): Life and Remains of Hook, 3. utg.
  • Lockhart, John Gibson (Mai 1843): «Review of Peregrine Bunce» i: Quarterly Review, s. 53-108. Inneholder en bigrafisk skisse av Hook
  • Dunn, Bill Newton (1996): The Man Who Was John Bull, Allendale Publishing, 29 Old Palace Lane, Richmond TW9 1PQ, GB
  • Harper, Graeme (2004): «Hook, Theodore Edward (1788–1841)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press