Theodor Larsen

I dagens artikkel skal vi fordype oss i temaet Theodor Larsen, et tema som har vakt stor interesse i nyere tid. Theodor Larsen er et tema som har påvirket mennesker i alle aldre og fra ulike samfunnsområder. Siden fremveksten har Theodor Larsen utløst debatter og diskusjoner på forskjellige sfærer, og generert forskjellige meninger og synspunkter. I denne artikkelen vil vi ta for oss de mest relevante aspektene ved Theodor Larsen, analysere konteksten, utviklingen over tid og dens innflytelse i dag. I tillegg vil vi fordype oss i mulige implikasjoner og konsekvenser som Theodor Larsen kan ha i fremtiden. Bli med oss ​​på denne turen til Theodor Larsen og oppdag alt dette temaet har å tilby oss!

Theodor Larsen
Født1841Rediger på Wikidata
Død1892Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseBøddel Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Theodor Larsen (født 1841 i Gjerdrum, død 16. mars 1892[1]) var Norges siste skarpretter. Han var laborant ved Rikshospitalets patologiske avdeling, med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste henrettelsene etter den sivile straffelov i Norge, alle med øks.[2][3]

Privatliv

Han ble født i 1841 i Gjerdrum, død 1892. Larsen bodde i Rødfyllgade i Christiania. (Rødfyllgade lå der hvor Oslo City idag befinner seg).[4]

Yrkesliv

Larsen ble ansatt som Norges skarpretter etter at Samson Isberg sluttet i 1864.[5]

Forbrytere henrettet av Theodor Larsen
Henrettet Dato Forbrytelse Offer Motiv Rettersted
Olaves Andersson 17. juli 1868 Rovmord Margrete Vestvollen Ran Lillestrøm, Skedsmo
Jakob Alexander Jakobsen Wallin 25. januar 1876 Mord Erik Hammer Hevn Bergen
Sofie Johannesdotter 18. februar 1876 Giftmord 3 personer Krangel, hat og tyveri Halden, Østfold
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen 25. februar 1876 Rovmord Even Dæhlin Ran Løten, Hedmark

Se også

Referanser

  1. ^ Dagbladet, 17. mars 1892, s. 1.
  2. ^ Christopher John Harris (desember 2001). «En offentlig halshogging i Bergen for 125 år siden». Digitalarkivet og Statsarkivet i Bergen. Arkivert fra originalen 14. august 2012. Besøkt 8. januar 2008. 
  3. ^ «Straffemåter. Den siste henrettelse i Skedsmo». Vardeåsen Storvel. Arkivert fra originalen 16. oktober 2005. Besøkt 8. januar 2008. 
  4. ^ Carsten Berg Høgenhoff (mars 1999). «Slekten Sommer fra Nes på Romerike». Carsten Berg Høgenhoff og Steinar Winnem. Arkivert fra originalen 10. februar 2007. Besøkt 8. januar 2008. 
  5. ^ Erik Oluf Melvold. «Temahefte 4: Priess og Simonsen». Prosjekt "Oslo-patriot". Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 8. januar 2008.