I dagens artikkel skal vi fordype oss i temaet Theodor Larsen, et tema som har vakt stor interesse i nyere tid. Theodor Larsen er et tema som har påvirket mennesker i alle aldre og fra ulike samfunnsområder. Siden fremveksten har Theodor Larsen utløst debatter og diskusjoner på forskjellige sfærer, og generert forskjellige meninger og synspunkter. I denne artikkelen vil vi ta for oss de mest relevante aspektene ved Theodor Larsen, analysere konteksten, utviklingen over tid og dens innflytelse i dag. I tillegg vil vi fordype oss i mulige implikasjoner og konsekvenser som Theodor Larsen kan ha i fremtiden. Bli med oss på denne turen til Theodor Larsen og oppdag alt dette temaet har å tilby oss!
Theodor Larsen | |||
---|---|---|---|
Født | 1841![]() | ||
Død | 1892![]() | ||
Beskjeftigelse | Bøddel ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Theodor Larsen (født 1841 i Gjerdrum, død 16. mars 1892[1]) var Norges siste skarpretter. Han var laborant ved Rikshospitalets patologiske avdeling, med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste henrettelsene etter den sivile straffelov i Norge, alle med øks.[2][3]
Han ble født i 1841 i Gjerdrum, død 1892. Larsen bodde i Rødfyllgade i Christiania. (Rødfyllgade lå der hvor Oslo City idag befinner seg).[4]
Larsen ble ansatt som Norges skarpretter etter at Samson Isberg sluttet i 1864.[5]
Henrettet | Dato | Forbrytelse | Offer | Motiv | Rettersted |
---|---|---|---|---|---|
Olaves Andersson | 17. juli 1868 | Rovmord | Margrete Vestvollen | Ran | Lillestrøm, Skedsmo |
Jakob Alexander Jakobsen Wallin | 25. januar 1876 | Mord | Erik Hammer | Hevn | Bergen |
Sofie Johannesdotter | 18. februar 1876 | Giftmord | 3 personer | Krangel, hat og tyveri | Halden, Østfold |
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen | 25. februar 1876 | Rovmord | Even Dæhlin | Ran | Løten, Hedmark |