I dagens verden har The Turn of a Friendly Card blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av påvirkning på samfunnet, påvirkning på kultur eller betydning i det akademiske feltet, har The Turn of a Friendly Card blitt et tilbakevendende samtaleemne i ulike kretser. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har The Turn of a Friendly Card generert endeløse debatter og refleksjoner som ikke bare har beriket kunnskap om emnet, men som også har utløst betydelige endringer i ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av The Turn of a Friendly Card, analysere dens forskjellige fasetter og reflektere over dens betydning i dagens verden.
The Turn of a Friendly Card | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Format | LP (stereo) | |||||
Artist, band | Alan Parsons Project | |||||
Utgitt | November 1980 | |||||
Innspilt | 1979–1980 | |||||
Sjanger | Progressiv rock | |||||
Lengde | 00:40:32 | |||||
Lengde | 40:32 | |||||
Språk | Engelsk | |||||
Plateselskap | Arista Records | |||||
Produsent(er) | Alan Parsons | |||||
Anmeldelse(r) | ||||||
Plass i kronologi | ||||||
|
The Turn of a Friendly Card er den femte progrockutgivelsen fra Alan Parsons Project, og ble utgitt i november 1980. Utgivelsen er et konseptalbum basert rundt gambling, og forteller en historie om en middelaldrende mann som blir rastløs og som tar risikoen ved å dra til et kasino hvor han vedder alt han har, bare for å tape alt. Den opprinnelige LP–utgivelsen hadde én side med tittelmelodien, men på CD–utgivelsen ble denne delt opp i fem spor.
The Turn Of A Friendly Card er også kjent for å ha frembrakt låtene «Games People Play» og «Time», hvor den sistnevnte var Eric Woolfsons første fremførelse med ledende vokal. I Norge endte for øvrig utgivelsen som nummer elleve på VG-lista etter 14 uker.[1]
Alle sanger er skrevet av Alan Parsons og Eric Woolfson.
Listeplasseringer |
---|
![]() |
![]() |
![]() |