I våre dager er Territorialfarvann et tema som har fått stor relevans i samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på økonomien, teknologien, kulturen eller politikken, har Territorialfarvann blitt en nøkkelbrikke i den nåværende dynamikken. Dens innflytelse er merkbar på alle områder, og genererer debatter, kontroverser, fremskritt og betydelige endringer. Dette er grunnen til at det er nødvendig å analysere i dybden alle aspekter knyttet til Territorialfarvann, for å forstå omfanget og implikasjonene i den moderne verden. Derfor vil vi i denne artikkelen fordype oss i studiet av Territorialfarvann, og utforske dens forskjellige fasetter og dens innvirkning på dagens samfunn.
Territorialfarvann er alt sjøareal innenfor territorialgrensen for en kyststat. Territorialfarvannet utmåles som regel fra en selvstendig stats kystlinje. Typisk strekker territorialfarvannet seg 12 nautiske mil (22 kilometer) ut fra kysten, i overensstemmelse med FNs havrettskonvensjon.[1]
Det skjer at flere land gjør krav på et havområde, liksom territorialfarvannsgrensen ofte er blitt endret ensidig for å omfatte og regulere aktiviteter såsom oljeutvinning, fiskerettigheter (se torskekrigen) og for å forhindre piratradio fra skip utenfor 12-milsgrensen.