I denne teksten vil vi ta for oss Terje Valen, et tema av stor relevans og interesse i dag. _Var1 har fanget oppmerksomheten til spesialister, akademikere og allmennheten på grunn av dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. I løpet av de siste tiårene har Terje Valen opplevd en merkbar økning i betydningen, og blitt et emne for studier og forskning innen så forskjellige felt som medisin, teknologi, økonomi og kultur. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike aspektene knyttet til Terje Valen, og utforske dens opprinnelse, utvikling, innvirkning og fremtidsutsikter. Gjennom detaljert analyse vil vi søke å belyse dette emnet for å bedre forstå omfanget og betydningen i dagens samfunn.
Terje Valen | |||
---|---|---|---|
![]() Terje Valen i 2010 | |||
Født | 8. mai 1942[1]![]() | ||
Død | 6. aug. 2024[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Lektor, politiker, forfatter ![]() | ||
Parti | Arbeidernes kommunistparti[1] Rød Valgallianse[1] Rødt[1] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Nettsted | tvalen![]() | ||
Terje Gerhard Valen (1942–2024) var en norsk politiker og forfatter bosatt i Bergen. Han var lektor med hovedfag i historie.
Valen var en del av ml-bevegelsen siden starten i 1967, og var blant annet Rød Valgallianses første toppkandidat ved kommunevalget i Bergen i 1975, uten at han kom inn. I 1985 ble han leder av AKP(m-l) i Hordaland, og hadde, med unntak av perioden 1990–91, dette vervet frem til 2007 da AKP og RV gikk sammen i partiet Rødt. Han satt i sentralstyret i AKP fra 1991 frem til partiet ble slått sammen med RV. Han ble valgt til sekretær i Bergen Rødt i 2007 og ble samme år innvalgt som 1. vararepresentant til Bergen bystyre. Han ble fast representant i bystyret fra 2010 til høsten 2012.[trenger referanse]
Valen var aktiv i en rekke lokale aksjoner i Åsane bydel i Bergen, deriblant «Ta vare på Åsane, Flaktveit - Vi bryr oss», aksjonene mot utbygging av europavei 39 i boligstrøk (Miljøaksjon Åsane) og for å legge veien i tunnel fra det sentrale Åsane mot Klauvaneset nord i Åsane. I 2007 tok han initiativ til å få dannet Åsane vi bryr oss. I 2010 tok han initiativ til en samlet aksjon fra Foreldrerådenes arbeidsutvalg ved skolen i Åsane for å hindre nedlegging av Kyrkjekrinsen skole og for å få bygget Leikvang skole.[trenger referanse]
I 1982 ble han medlem av Nordreisa Idrettslag og startet opp kvinnefotballen i Nordreisa kommune. Han var leder av Flaktveit Idrettsklubb fra 1998 til 2014, styremedlem i Idrettsrådet i Bergen fra 2006, nestleder der fra 2008 og leder fra 2010 til 2020. Han var medlem av styret i Hordaland Idrettskrets i 2014-2018.[trenger referanse]
Han var aktiv idrettsutøver og vant sin klasse på halvmaraton i Bergen City Marathon i 2017, 18 og 19 og var blant de ti beste i landet i klasse 75-80.[2] Han satt i styret for Hordaland Nei til EU og Bergen Nei til EU i perioden 1991-2005 og hadde tillitsverv i Utdanningsforbundet som leder for Lektorlaget i Nordreisa 1982-83 og som hovedtillitsvalgt for Åsane bydel i Bergen (med 37 000 innbyggere) på begynnelsen av 2000-tallet.
I 1974 ga han ut boka De tjente på krigen, basert på hovedfagoppgaven sin. Boka førte til den første offentlige debatten om krigsprofitørene i Norge siden Helge Krogs tid, med til dels svært hissige innlegg i både Morgenbladet og Bergens Tidende. I 1975 var han blant de tiltalte i Bryhn-saken, og ble i 1978 dømt for injurier.[3]
Han ga i 1992 ut boka Marxistisk renessanse – kommunistisk offensiv, der han forsøkte å lage et omriss av en moderne marxisme, fritt for det han kalte sovjetisk og kinesisk slagg.[trenger referanse]
I 2014 var han forfatter og redaktør for boka Flaktveit vi bryr oss - Flaktveit IK - 20 år.
I 2019 ble han utvalgt til redaktør for en bok om historien til Idrettsrådet i Bergen, Idrett for alle, som ble gitt før 50-årsjubileet i 2023.[trenger referanse]
Han skrev en rekke tekster i blant annet Klassekampen, Materialisten, Røde Fane, Gnist, Rødt, Bergens Tidende, Bergensavisen og Dag og Tid.[trenger referanse]