I dag er Terapi et tema med stor relevans og interesse for en stor del av befolkningen. Denne utgaven har fanget oppmerksomheten til eksperter, forskere og fagfolk fra forskjellige felt, som har dedikert sin tid og krefter til å analysere den fra ulike tilnærminger. Videre har Terapi skapt en debatt i samfunnet, som har gitt opphav til motstridende meninger og divergerende posisjoner. Gitt denne situasjonen er det relevant å utdype vår kunnskap om Terapi og utforske dens implikasjoner i ulike sammenhenger. For dette formålet vil denne artikkelen ta for seg Terapi på en detaljert og kritisk måte, for å gi en omfattende visjon om dette aktuelle emnet.
Terapi (fra gresk: θεραπεία) er i dagligtale brukt om en aktiv handling for å løse et problem hos seg selv (egenterapi) eller andre. Som regel brukes ordet om helsehjelp utøvd av en terapeut overfor en pasient eller pasientgruppe, der det anvendes metoder eller prosedyrer som krever utdannelse.
Terapeutiske grep og teknikker utgjør gjerne flere som har fellesbenevnelsen (navn)terapi. Kjente terapiformer er fysioterapi, psykoterapi, og i nyere tid genterapi. Utøveren av terapier vil ofte benevnes som terapeut, med den aktuelle terapiformen som prefiks. Der finnes et stort antall behandlingsformer som bruker benevnelsen. Siktemål er fra helbredelse via bedring av funksjoner til rene velbefinnende, som aromaterapi.
Terapeutisk (kan oversettes med behandlingsmessig) brukes om et grep, en teknikk eller redskap brukt som element i en form for behandling av sykdom eller lidelse. At noe er terapeutisk innebærer at behandler mener at dette vil påvirke i positiv retning.
Terapeutisk samfunn er en betraktningsmåte, der en ser på hele miljøet rundt en pasient og forsøker å unngå at noe virker antiterapeutisk, samtidig som de faktorer som anses som forbedrende blir bevisst brukt.
Motsatsen antiterapeutisk brukes om forhold og handlinger som anses å virke nedbrytende eller motsattvirkende i forhold til problemet som skal behandles.