Telefoni
I dagens verden er Telefoni et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på dagliglivet eller dens historiske betydning, fortsetter Telefoni å være et tema som genererer debatt, interesse og nysgjerrighet i folks sinn. Det er derfor det er viktig å grundig analysere alle aspekter knyttet til Telefoni, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag, for å forstå dens sanne betydning og dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene til Telefoni for å forstå dens betydning og innvirkning på dagens samfunn.
Telefoni (av tele – avstand, og foni – tale) er et begrep innen telekommunikasjon. Telefoni er bruk av utstyr for stemme-kommunikasjon over avstand. Telefoni utføres ved hjelp av telefoner, og kalles også en «telefonsamtale».
Telefoni brukes både ved hjelp av linjenett med fast-telefon, og ved hjelp av radiosending i mobiltelefon eller satellittelefon. Samtaler i mobiltelefon vil i praksis bæres gjennom luft bare til og fra senders og mottakers nærmeste basestasjon, mens talesignalene mellom basestasjonene normalt fremføres i linjenett (kabel eller fiber).
Den første telefonsamtalen ble arrangert av den skotske oppfinneren Alexander Graham Bell den 10. mars 1876. Før dette benyttet man telegrafi, det vil si morse-kommunikasjon gjennom kabel. Norges Telegrafvesen ble opprettet i 1845, og introduserte telefoni til Norge allerede i 1879, bare tre år etter Bells oppfinnelse ble lansert.
Historisk var telefoni manuell – samtalene ble ringt inn til en telefonsentral hvor operatører manuelt forbandt (vekslet) senderens linje med linjen til den som skulle ringes opp. Historisk har en telefonioperatørs yrkestittel vært «telefonist». Etter andre verdenskrig ble telefonsentralene automatisert.
IP-telefoni er en teknologi for å føre telefonsamtaler over et IP-nettverk der talen overføres som datapakker.