I dag er Tatjana Kazankina et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Fra opprinnelsen til dens nåværende implikasjoner har Tatjana Kazankina vært gjenstand for debatter, studier og forskning som har forsøkt å tyde dens innvirkning på det moderne samfunnet. Enten fra et historisk, vitenskapelig, sosialt eller kulturelt perspektiv, har Tatjana Kazankina vakt interesse hos eksperter på forskjellige felt, som har dedikert tid og krefter på å forstå dens innflytelse på våre liv. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Tatjana Kazankina og utforske dens mange fasetter, og analysere dens relevans og projeksjon i den nåværende konteksten.
Tatjana Kazankina | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 17. des. 1951[1]![]() Petrovsk | ||
Beskjeftigelse | Mellomdistanseløper, samfunnsøkonom ![]() | ||
Utdannet ved | Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Russland | ||
Utmerkelser | Idrettens mester i Sovjetunionen Fedrelandets fortjenstordens medalje av 2. klasse | ||
Tatjana Vasiljevna Kazankina (russisk: Татьяна Васильевна Казанкина; født 17. desember 1951 i Petrovsk, Saratov oblast) er en tidligere sovjetrussisk løper som satte sju verdensrekorder og vant tre OL-gull i løpet av karrieren.
En måned før OL 1976 i Montréal, ble Kazankina den første kvinnen som løp 1500 meter under 4 minutter, med tiden 3.56,0, en forbedring av Ljudmila Braginas verdensrekord med 5,4 sekunder. I Montreal-lekene vant hun gull på 800 meter (på ny verdensrekord) og 1500 meter. Under OL 1980 i Moskva løp hun 1500 m på 3.52,47, og ble dermed den første kvinnen som løp distansen raskere enn den finske løperlegenden Paavo Nurmi. Denne verdensrekorden ble stående i tretten år, og er fremdeles (juli 2007) europeisk bestenotering. Karrieren tok en brå slutt da hun i september 1984 ble utestengt i 18 måneder etter at hun nektet å avlegge dopingprøve etter et 5000-meterløp i Paris.