I våre dager er THE World University Rankings et mye diskutert og debattert tema i samfunnet. Dens relevans har blitt stadig tydeligere ettersom årene går, og dens innvirkning har blitt følt på en rekke områder, fra politikk til teknologi, kultur og økonomi. THE World University Rankings har fanget oppmerksomheten til eksperter og befolkningen generelt, og har skapt økende interesse for å forstå implikasjonene og søke løsninger på utfordringene den byr på. I denne artikkelen vil vi utforske THE World University Rankings i dybden, analysere dens innvirkning, implikasjoner og mulige veier for å løse dette problemet effektivt.
THE World University Rankings er en rangering av universiteter som har blitt publisert av det britiske tidsskriftet Times Higher Education siden 2010. Times Higher Education samarbeidet tidligere med Quacquarelli Symonds (QS) om rangeringen THES - QS World University Rankings, men valgte i 2010 å starte sin egen rangering, mens QS videreførte den opprinnelige rangeringen med den eksisterende metodologien.
Times Higher Education rangerte i 2010 Universitetet i Bergen som det beste norske universitet blant verdens 200 ledende universiteter. UiB havnet på 135.-plass i verden og 43.-plass i Europa. Det viste seg imidlertid at rangeringen til Times Higher Education bygget på feil tall innrapportert av Universitetet i Oslo,[1] og rektor Ole Petter Ottersen uttalte at denne nye rangeringen er useriøs og at Universitetet i Oslo ikke har tillit til den.[2] Etter å ha analysert nye, korrekte tall ble UiO rangert som nummer 186 i verden.[3]
I 2012-utgaven var ingen norske universiteter blant de 200 beste. UiO var beste norske universitet, plassert på 201-225-plass.[4]