I dag er Tåtten om Reidar et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre, kjønn og nasjonaliteter. Siden fremveksten har Tåtten om Reidar vakt stor interesse i samfunnet på grunn av dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Over tid har Tåtten om Reidar blitt et diskusjonspunkt på ulike plattformer og har generert utallige meninger og synspunkter. Ettersom relevansen til Tåtten om Reidar fortsetter å vokse, er det viktig å fordype seg i de ulike aspektene og forstå dens innflytelse i samtidsverdenen. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Tåtten om Reidar og dens relevans i dagens samfunn.
Tåtten om Reidar (norrønt Hreiðars þáttr eller Hreiðars þáttr heimska Þorgrímssonar[1]) er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge i tiden for Magnus den gode og Harald Hardrådes samkongedømme (1046–1047) og handler om den lett psykisk utviklingshemmet Reidar Torgrimsson som viser seg å være smartere enn ryktet vil ha det til. Historien har blitt beskrevet som «one of the finest medieval Icelandic short stories».[2]
Den storvokste, naive og stygt utseende Reidar har en askeladd-aktig oppvekst, men får følge sin bror Tord til Norge. Her oppsøker de kong Magnus, som får sympati for Reidar og tar ham opp i sitt følge. Etter å ha blitt mobbet av en gruppe menn fra Haralds hird, dreper Reidar en av dem. Han beholder kong Magnus' vennskap, men blir rådet til å vende hjem til Island. Her blir han en gammel mann, og vokser etterhvert i folks omdømme.
Tåtten er kjent fra håndskriftene Morkinskinna og Hulda-Hrokkinskinna, og er to ganger oversatt til nynorsk: i 1939 og 1980, henholdsvis med titlene Reidar den fåvise og Tåtten om Reidar.[3][4]