I våre dager er Søskenbarn et mye omtalt og høyaktuelt tema i samfunnet vårt. Dens innvirkning har utvidet seg til alle områder av livene våre, fra politikk til teknologi, kultur og personlige relasjoner. Søskenbarn har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, skapt lidenskapelige debatter og motivert handling. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Søskenbarn, dens betydning i dagens verden, og de mulige implikasjonene den har for fremtiden.
Søskenbarn er et slektskapsforhold der to personer har hver sin forelder som er søsken. Søskenbarnet til en person er altså barn av dennes onkel eller tante.[1] Et søskenbarn av hankjønn kalles fetter, mens et av hunkjønn kalles kusine.[2][3] Søskenbarn har minst én besteforelder til felles.
På moderne svensk er syskonbarn en betegnelse på ens bror eller søsters barn, det vi på norsk kaller nevø eller niese.[4] I stedet bruker svenskene kusin om søskenbarn, uansett hvilket kjønn det har.[5]
Søskenbarn på begge sider, som også kjennes under betegnelsen doble søskenbarn, er søskenbarn som er i slekt med hverandre gjennom begge sine foreldre. Doble søskenbarn oppstår når helsøsken 1 og helsøsken 2, som er av familie A, får barn med henholdsvis helsøsken 3 og helsøsken 4, som er av familie B. Doble søskenbarn deler dermed to sett besteforeldre og har identisk slektsopphav.[6] Også genetisk står doble søskenbarn nærmere hverandre enn vanlige søskenbarn gjør. Genetisk kan de være så nær beslektet som halvsøsken.
Når eneggede tvillinger reproduserer seg med et helsøskenpar, resulteter det i barn som er mer beslektet enn halvsøsken, men mindre beslektet enn helsøsken. Genetisk er de tre firedels søsken. Når ett sett med eneggede tvillinger reproduserer seg med et annet enegget tvillingpar, resulterer det i barn som er genetisk like søsken.[7][8]
Høyere genetisk slektskapsgrad berører ikke to individers juridiske status som søskenbarn og faktumet at hver av foreldrene er et unikt individ.
Kjønnsliv og ekteskap mellom søskenbarn – inngifte – har i skiftende grad vært forbudt i Norge. Likevel har søskenbarnekteskap til forskjellige tider forekommet, og for rundt 100 år siden var om lag 12 prosent av norske ektepar søskenbarn.[9] Det synes å ha vært vanligst i aristokratiet, der folk ofte foretrakk å ekte hverandre for å bevare sine familiers pengemakt eller for å unngå bønder.[9] Også i bondestanden, og særlig i mindre bygder, forekom det at søskenbarn inngikk ekteskap. I dagens Norge er ekteskap mellom søskenbarn tillatt, men svært uvanlig, kun rundt 0,1 prosent av norske ektepar er søskenbarn.[10] Søskenbarnekteskap i Norge har fått en oppsving med immigrasjon fra Afrika og Asia, men hyppigheten av søskenbarnekteskap har vært fallende blant norsk-pakistanere og norsk-marokkanere etter år 2000.[11][12]
I en særstilling står kongelige. For eksempel kong Olav V var gift med sitt søskenbarn, kronprinsesse Märtha.[10]