Synkrotronstråling

I dag er Synkrotronstråling et mye diskutert tema som har vekket interessen til mange mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Synkrotronstråling skapt kontrovers og debatt, og provosert frem motstridende meninger blant eksperter og samfunnet generelt. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alt relatert til Synkrotronstråling, fra opprinnelsen til dens nåværende implikasjoner, for å gi en global og fullstendig visjon som tillater en grundig forståelse av dette emnet som er så relevant i dag.

Blåfargen til jetstrålen som står ut frå den elliptiske galaksen M87 sitt supermassive svarte hull kommer fra synkrotronstråling skapt av fire elektroner som blir avbøyd i magnetfeltlinjer i strålen.[1]

Synkrotronstråling er elektromagnetisk stråling sendt ut av ladde partikler som beveger seg med relativistisk fart i et magnetfelt. Strålingen blir sendt ut på grunn av akselerasjonen magnetfeltet utsetter partiklene for. Synkrotronstråling er nært knyttet til fri-fri stråling (Bremsstrahlung) der et fritt elektron blir deakselerert av et ion uten å bli fanget inn.

Bølgelengden til synkrotronstrålingen går ned når energien til elektronet øker. Synkrotronstråling er sterkt polarisert og produserer mye av strålingen fra Krabbetåken, pulsarer og radiogalakser.

Referanser

  • Denne artikkelen baserer seg på artiklene «synchrotron radiation» s.399 og «free-free transition» s. 148 i «Phillip's Astronomy Encyclopedia» utgitt i 2002.
  1. ^ «A Cosmic Searchlight» - Hubble-pressmelding i forbindelse med teleskopet sitt bilde av den elliptiske galaksen M87.