Synapse
I denne artikkelen fordyper vi oss i den fascinerende verdenen til Synapse, og utforsker dens mange fasetter, dens innvirkning på samfunnet, dens utvikling over tid og dens relevans i den nåværende konteksten. Fra opprinnelsen til i dag har Synapse spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, og skapt debatter, refleksjoner og følelser blant de som har opplevd det. Gjennom en detaljert analyse vil vi undersøke dens innflytelse på ulike kulturer, dens betydning i historien og dens projeksjon inn i fremtiden. Det spiller ingen rolle om Synapse er en person, et emne, en dato eller et hvilket som helst annet element, fordi dens betydning overskrider grenser og åpner uendelige muligheter til å forstå dens essens og dens innvirkning på verden rundt oss.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Synapse er en overgang mellom to nerveceller der et nervesignal kan overføres fra en nervecelle til en annen. En synapse består av en aksonende, en mottakercelle og spalten mellom dem. Synapsespalten er ca. 20 nm bred, og er fylt med væske.
En nerveimpuls går langs en nervefiber (akson) som en elektrisk bølge der et oppbygget spenningspotensial over cellemembranen brytes ned. Cellemembranen inneholder spenningsregulerte ionekanaler som styres av membranpotensialet (elektrisk spenningsforskjell mellom cellens indre og ytre). Natrium+ og kalium+ ioner pumpes gjennom disse ionekanalene. Når nerveimpulsbølgen er passert, pumpes natriumioner, Na+, fra innsiden av nervecellemembranen til utsiden. Kaliumioner, K+, diffunderer inn i cellen. Dette gjør membranpotensialet mer negativt. Denne bevegelsen av ioner er en kontinuerlig prosess, der resultatet er en høy konsentrasjon av kaliumioner inne i cellene og høy konsentrasjon av natriumioner utenfor cellene.
Når nerveimpulsen kommer langs den ene nervefiberen til aksonenden, påvirkes kalsium-kanalene til å åpnes. Når mengden av kalsiumioner (Ca+) øker i aksonenden, frigjøres transmittersubstanser som rask diffunderer over synapsespalten til mottakercellen og bindes til reseptorregulerte ionekanaler. Dette medfører at ionekanalene i mottakercellen åpnes. Ioner strømmer inn i cellen og endrer membranpotensialet. Dersom terskelverdien (ca. -60 mV) nås, starter ny nerveimpuls i motakercellen.
Det finnes mange kjemiske stoffer som fungerer som transmittersubstanser i forskjellige typer synapser. Eksempler på disse er
Mange medikamenter virker på enzymer som bryter ned eller bygger opp transmittersubstanser. Enzymene øker eller hemmer oppbygging eller nedbrytning av transmittorsubstanser. Disse medikamentene øker eller hemmer synapsens evne til å overføre en nerveimpuls til den neste nervecellen.
Det er sannsynlig at fremtidig forskning vil gi mye kunnskap om hvordan dagens og fremtidens medikamenter, rusmidler, konserveringsmidler, matvarer og miljøgifter virker på enzymer, transmittorsubstanser og cellevegger i forskjellige typer synapser.