Synagogen i Oslo
I dagens verden har Synagogen i Oslo fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Dens innvirkning har blitt reflektert i politikk, økonomi, kultur og til og med i folks daglige liv. Opp gjennom historien har Synagogen i Oslo vært gjenstand for ulike debatter og analyser, noe som har vakt interesse blant akademikere, spesialister og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Synagogen i Oslo, undersøke dens innflytelse i den nåværende konteksten og projisere dens betydning i fremtiden. Fra dets opprinnelse til dets implikasjoner i samtiden, inviterer Synagogen i Oslo oss til å reflektere og bedre forstå verden rundt oss.
| Synagogen i Oslo | |||
|---|---|---|---|
 Synagogen til Det mosaiske trossamfunn i Oslo | |||
| Område | Oslo kommune | ||
| Byggeår | 1920 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | art deco | ||
| Beliggenhet | |||
 Synagogen i Oslo 59°55′33″N 10°44′36″Ø | |||
Synagogen i Oslo er en synagoge i Bergstien 13 på St. Hanshaugen i Oslo. Den ble innviet i 1920 av Det Mosaiske Trossamfund (DMT), og er også menighetens hovedkontor.
Det rektangulære synagogerommet har plass til 340 personer. Til vanlig er disse fordelt på inntil 200 menn på grunnplanet og inntil 140 kvinner oppe på galleriet. I bønn står menigheten vendt mot Toraskapet, som inneholder torarullene. Toraskapet er plassert høyt oppe på rommets avrundede østvegg, med tilgang fra trapp på hver side. Herfra holdes prekenen. Under Toraskapet står et podium (bima) hvor man leser fra Tora og synger. Benker og annet utstyr i synagogerommet er skåret ut i eik.
Historie
Norges største jødiske trossamfunn tidlig på 1900-tallet, Den israelittiske menighet, brøt ut av DMT og bygget sin egen synagoge, Synagogen i Calmeyers gate, etablert i 1921. Etter andre verdenskrig besluttet ledelsen i de to menighetene å legge all virksomhet til DMT og synagogen i Bergstien. Synagogen i Calmeyers gate forble i menighetens eie og sto ubrukt fram til begynnelsen av 1980-tallet, da den ble solgt til private interesser. Fra 2008 ble Jødisk Museum i Oslo etablert i lokalene til den gamle synagogen, selv om bygget er endret og har fått ny inngang.
Skuddene mot synagogen i 2006
Natt til 17. september 2006 ble synagogen angrepet med skytevåpen. 13 skudd ble avfyrt med automatgevær mot bygget. Det var ingen personer i bygget da skuddene falt.[1]
Fire personer ble pågrepet for gjerningen. I mediene ble det omtalt som terrorsaken, og tre ble tiltalt etter paragraf 147 i straffeloven om terrorhandlinger. Blant disse var den norsk islamisten Arfan Qadeer Bhatti. Bhatti ble dømt for skyting mot synagogen, men frikjent for terroranklagene.[2]
Referanser
- ^ Dagbladet (16. april 2008): - Var mennesker i synagogen bare en time før skuddene, hentet 6. januar 2014
- ^ Aftenposten (20. oktober 2011): Bhatti frifunnet for terror, hentet 6. januar 2014
Eksterne lenker
- (en) Synagogue in Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- DMT: Historie: 1910-1920: Nye oppgaver - store løft]
