Symposion (Platon)

I dagens verden har Symposion (Platon) blitt et tema med økende interesse for alle typer mennesker. Med ankomsten av den digitale tidsalderen, globaliseringen og teknologiske fremskritt har Symposion (Platon) fått uvanlig relevans i hverdagen vår. Enten vi snakker om dens innvirkning på samfunnet, økonomien, politikken eller til og med populærkulturen, befinner Symposion (Platon) seg i søkelyset til både forskere, eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Symposion (Platon) og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet vårt.

Et symposium, fra en freske oppdaget ved utgravningene ved Dykkerens grav, Italia ca 475 f.Kr.
Den drukne Alkibiades ankommer Agathons hus. Anselm Feuerbach, 1869

Symposion eller Symposium (gresk Συμπόσιον) er en av Platons dialoger, også kjent under tittelen Drikkegildet i Athen. Den er skrevet ca 385/380 f.Kr.

«Dialogen skildrer et festlig drikkegilde hos den rike atheneren Agathon, hvor gjestene bestemmer seg for å avstå fra å drikke, og heller holde hver sin tale til kjærlighetsguden Eros. Dette gir Platon anledning til å brette ut en hel kulturhistorie inntil Sokrates løfter perspektivene i dialogens høydepunkt, hvor den vise kvinne Diotima fra Mantineia i direkte tale innvier Sokrates i kjærlighetens mysterium.»[1]
«Sokrates' tale skulle få skjelsettende betydning for kjærlighetsmystikken til alle tider.»

De syv tilstedeværende er Faidros, en sofist, kjent fra dialogen med samme navn; Pausanias, en lovkyndig; Eryximakhos, en naturviter; Aristofanes, en komedieforfatter; Agathon, en tragedieforfatter; filosofen Sokrates og den sent ankomne ynglingen Alkibiades, en politiker.

Referanser

  1. ^ Sitater fra Tore Frosts innledning til teksten i Greske myter og mysterier, 2003

På norsk

Eksterne lenker