Svovelkis
I dagens verden har Svovelkis blitt stadig mer aktuelt. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets betydning i historien, dets innflytelse i det profesjonelle feltet eller dets relevans i hverdagen, har Svovelkis fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Svovelkis satt et uutslettelig preg på verden og har generert endeløse debatter, refleksjoner og studier som prøver å forstå dens sanne betydning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Svovelkis, fra opprinnelsen til dens innvirkning på den moderne verden, for å belyse dette relevante og fascinerende emnet.
| Svovelkis | |||
|---|---|---|---|
 Svovelkis | |||
| Generelt | |||
| Formel | FeS2 | ||
| Gruppe | Sulfider | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | lys gul, metallisk | ||
| Krystallsystem | kubisk | ||
| Kløv | utydelig | ||
| Hardhet (Mohs) | 6–6,5 | ||
| Strekfarge | svart-grønn | ||
| Tetthet | 5,0 | ||
| Andre mineraler | |||
| Liste over mineraler | |||
Svovelkis eller pyritt er et mineral som har kjemisk formel FeS2, og består av jern og svovel. Det tilhører mineralgruppen sulfider.
Svovelkis blir dannet hydrotermalt, ved at væske renner gjennom vertsbergarten og løser opp enkelte element som igjen blir avsatt når væsken når et metningspunkt. Elementene som blir avsatt kan være Fe og S, som sammen kan danne mineralet svovelkis. Svovelkis er konsentrert i avgrensede soner, årer, der væske er blitt transportert gjennom vertsbergarten.
Svovelkis danner messing-gule kubiske krystaller. Fargen er nesten gull-skimrende, derav kallenavnet "narregull". I motsetning til ekte gull, er svovelkis veldig hardt. På grunn av jerninnholdet ruster det veldig lett, og de fleste flekker med rust i norsk fjell, kommer fra svovelkis.
Svovelkis er et vanlig mineral i Norge. Interessante mineraler som opptrer sammen med svovelkis er kobberkis, sinkblende og blyglans.
Bruk
Svovelkis var tidligere en viktig kilde for fremstilling av svoveldioksid og svovelsyre. I 1848 fant bergmester Wilhelm Mathias Sinding en metode for produksjon av svovelsyre og dette kom i gang ved Lysaker Kemiske Fabrik i 1858. I dag er alle gruvene nedlagt fordi driften ikke lenger er lønnsom. Eksempel er Folldal Gruver, Grong Gruber, Sulitjelma Gruber, Bleikvassli Gruver, Bjørkåsen gruver, Skorovas gruver og Løkken Verk.
På Ytterøya begynte kommersiell produksjon av svovelkis rundt 1840 blant annet levert til Leren kromfabrikk i Trondheim. På Ytterøya var 1867 et toppår med produksjon av 40 000 tonn svovelkis og dekket da en betydelig del av etterspørselen i verden.[1]
Kobberkis ligner på svovelkis, men har en litt sterkere gulfarge, fordi det også inneholder kobber. Kobberinnholdet gjør kobberkis mykere enn svovelkis. Kobberkis har formelen CuFeS2, det vil si at mineralet inneholder kobber, jern og svovel.
Gull er et grunnstoff, et metall og ligner mye på grunn av fargen. Mens ekte gull er ganske mykt, er svovelkis veldig hardt og lar seg ikke risse med kniv. Gull har formelen Au.
Markasitt har en litt mer grønn strekfarge og er oppbygd med en rombisk krystallform. Markasitt ligner veldig på svovelkis og har samme formel: FeS2.
Referanser
- ^ Espelund, Arne (1998). Kobber i Det Nordenfjeldske Bergamt. Arketype forlag. ISBN 8299243041.
Kilder
- Universitetet i Tromsø Arkivert 2. oktober 2005 hos Wayback Machine., av Kåre Kullerud.
- Universitetet i Bergen, av Hege Fonneland
Eksterne lenker
- «Pyritt fra Risør». Norsk Bergverksmuseum. Arkivert fra originalen 15. august 2016. Besøkt 26. juli 2016.
- Pyritt fra Tofte, Hurum Arkivert 1. desember 2017 hos Wayback Machine.. Digitaltmuseum
Litteratur
- S. Foslie: Norges svovelkisforekomster. NGU 127. 1926. 50-69.