I dagens artikkel ønsker vi å fordype oss i Svetla Dimitrova, et tema som har fått aktualitet de siste årene og som har preget samfunnet på ulike måter. Svetla Dimitrova har skapt stor interesse blant både eksperter og allmennhet, det vekker debatter og refleksjoner på ulike områder, fra vitenskap og teknologi, til politikk og kultur. Gjennom artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Svetla Dimitrova, analysere viktigheten, implikasjonene og utfordringene den utgjør. I tillegg vil vi undersøke hvordan Svetla Dimitrova har utviklet seg over tid og dens innflytelse på dagens sosiale dynamikk. Ikke gå glipp av denne fullstendige analysen som vil kaste lys over et fenomen som fortsetter å fascinere og påvirke samfunnet.
Svetla Dimitrova | |||
---|---|---|---|
Født | 27. jan. 1970[1]![]() Burgas | ||
Beskjeftigelse | Friidrettsutøver ![]() | ||
Nasjonalitet | Bulgaria | ||
Sport | Friidrett | ||
Høyde | 171 centimeter |
Svetla Stefanova Dimitrova (bulgarsk: Светла Стефанова Димитрова) (født 27. januar 1970 i Burgas, Bulgaria), er en tidligere bulgarsk friidrettsutøver, som på 90-tallet ble to ganger europamester på 100 meter hekk. Tidlig i karrieren konkurrerte hun i syvkamp, men konsentrerte seg senere kun om 100 meter hekk.
Svetla Dimitrova ble i 1986 og 1988 juniorverdensmester i syvkamp. I 1989 satte hun opprinnelig ny junior-verdensrekord med 6534 peong, i et europacup-stevne i mangekamp, men ble dopingtatt og utestengt i 2 år.[2] Etter suspensjonen kom Dimitrova sterkt tilbake, og hun vant et mangekampstevne i Götzis, med poengsummen 6658, som også skulle vise seg å bli karrierens høyeste.[2]Under OL 1992 i Barcelona fikk hun 5.-plass med summen 6464.
Fra og med 1994 satset hun utelukkende på 100 meter hekk. Dimitrova ble både europamester i 1994 og 1998. I VM 1997 klarte hun sølvmedalje med tiden 12,58 sekunder, etter Ludmila Engquist, som hadde 12,50 sekunder, men foran Jordanka Donkova, fortsatt verdensrekordholder på distansen.