I dagens artikkel skal vi analysere Sverre Colbjørnsen Stokstad i dybden for å forstå dens betydning i dag. Sverre Colbjørnsen Stokstad er et tema/dato/person som har skapt stor interesse på ulike områder, og det er avgjørende å forstå dens innvirkning på dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske dens historiske relevans, dens innflytelse på samtidskulturen og implikasjonene den har for fremtiden. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Sverre Colbjørnsen Stokstad, med sikte på å gi et helhetlig og berikende syn på dette emnet/emnet/personen. På slutten av lesingen håper vi at leserne får en dypere og rikere forståelse av Sverre Colbjørnsen Stokstad, og er i stand til å etablere meningsfulle forbindelser med omgivelsene og hverdagen.
Sverre Colbjørnsen Stokstad | |||
---|---|---|---|
Født | 8. feb. 1899[1]![]() Kristiansund | ||
Død | 27. juli 1986[2]![]() Kongsvinger[2] | ||
Beskjeftigelse | Farmasøyt, politiker ![]() | ||
Embete | |||
Parti | Nasjonal Samling (1934–1945) | ||
Nasjonalitet | Norge |
Sverre Colbjørnsen Stokstad (1899–1986) var en norsk apoteker og NS-oppnevnt ordfører i Trondheim under den tyske okkupasjonen.
Han vokste opp i Kristiansund, der faren, Johan Albert Stokstad,[3] var kontorsjef i en fiskeeksportforretning.[4] Han var assistent hos Jørgen Wright Flood på Apoteket Nordstjernen i Ravnkloa i Trondheim og tok farmasøytisk embedseksamen i 1924.[3] Han stiftet familie og ble boende i byen.[5] Stokstad ble provisor ved Apoteket Ørnen på Bakklandet i Trondheim, fra 1930 disponent.[3]
Stokstad meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1934 og fortsatte som medlem under okkupasjonen, da han også påtok seg sine første verv. Han var fylkesfører i NS Hjelpeorganisasjon i Sør-Trøndelag og meldte seg inn i NS Kamporganisasjon i 1942.[6]
Det NS-styrte Innenriksdepartementet oppnevnte Stokstad som ordfører i Trondheim den 1. november 1943. NS’ førerprinsipp var innført i kommuneforvaltningen. Han hadde vervet frem til frigjøringen i 1945.[7]
I landssvikoppgjøret ble han dømt til 12 års tvangsarbeid og rettighetstap av Frostating lagmannsrett.[8]