Sverre Colbjørnsen Stokstad

I dagens artikkel skal vi analysere Sverre Colbjørnsen Stokstad i dybden for å forstå dens betydning i dag. Sverre Colbjørnsen Stokstad er et tema/dato/person som har skapt stor interesse på ulike områder, og det er avgjørende å forstå dens innvirkning på dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske dens historiske relevans, dens innflytelse på samtidskulturen og implikasjonene den har for fremtiden. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Sverre Colbjørnsen Stokstad, med sikte på å gi et helhetlig og berikende syn på dette emnet/emnet/personen. På slutten av lesingen håper vi at leserne får en dypere og rikere forståelse av Sverre Colbjørnsen Stokstad, og er i stand til å etablere meningsfulle forbindelser med omgivelsene og hverdagen.

Sverre Colbjørnsen Stokstad
Født8. feb. 1899[1]Rediger på Wikidata
Kristiansund
Død27. juli 1986[2]Rediger på Wikidata (87 år)
Kongsvinger[2]
BeskjeftigelseFarmasøyt, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Ordfører i Trondheim (1943–1945) Rediger på Wikidata
PartiNasjonal Samling (1934–1945)
NasjonalitetNorge

Sverre Colbjørnsen Stokstad (1899–1986) var en norsk apoteker og NS-oppnevnt ordfører i Trondheim under den tyske okkupasjonen.

Han vokste opp i Kristiansund, der faren, Johan Albert Stokstad,[3] var kontorsjef i en fiskeeksportforretning.[4] Han var assistent hos Jørgen Wright Flood på Apoteket Nordstjernen i Ravnkloa i Trondheim og tok farmasøytisk embedseksamen i 1924.[3] Han stiftet familie og ble boende i byen.[5] Stokstad ble provisor ved Apoteket Ørnen på Bakklandet i Trondheim, fra 1930 disponent.[3]

Stokstad meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1934 og fortsatte som medlem under okkupasjonen, da han også påtok seg sine første verv. Han var fylkesfører i NS Hjelpeorganisasjon i Sør-Trøndelag og meldte seg inn i NS Kamporganisasjon i 1942.[6]

Det NS-styrte Innenriksdepartementet oppnevnte Stokstad som ordfører i Trondheim den 1. november 1943. NS’ førerprinsipp var innført i kommuneforvaltningen. Han hadde vervet frem til frigjøringen i 1945.[7]

I landssvikoppgjøret ble han dømt til 12 års tvangsarbeid og rettighetstap av Frostating lagmannsrett.[8]

Referanser

  1. ^ folketelling, www.digitalarkivet.no, besøkt 25. oktober 2018
  2. ^ a b Glåmdalen, side(r) 27, type referanse dødsannonse, utgitt 2. august 1986
  3. ^ a b c Lagen, Christian van der (1933). Norges apotekere og farmaceutiske kandidater. Oslo: Hanche. s. 291. 
  4. ^ Minneord om John Albert Stokstad i Adresseavisen 19. desember 1938.
  5. ^ «Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1921-1934 (1601M2)». Digitalarkivet. Besøkt 24. november 2015. 
  6. ^ «‘Ordfører’ Stokstad hørte til de særlige aktive innen Nasjonal Samlings rekker». Nidaros: 1. 10. desember 1946. 
  7. ^ Bratberg, Terje (1996). «Okkupasjonstidens Trondheim». Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 403. ISBN 978-82-573-0642-7. 
  8. ^ Adresseavisen: 1. 14. desember 1946.