Sveriges riksmarskalk
I dagens verden har Sveriges riksmarskalk blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra akademikere og fagfolk fra ulike felt til vanlige mennesker, Sveriges riksmarskalk har fanget oppmerksomheten til mange og skapt intens debatt i samfunnet. For å bedre forstå dette fenomenet, er det avgjørende å nærme seg Sveriges riksmarskalk fra ulike perspektiver og analysere dets mange implikasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Sveriges riksmarskalk og undersøke dens innvirkning i ulike sammenhenger. Gjennom denne analysen håper vi å bidra til forståelse og refleksjon rundt Sveriges riksmarskalk, samt generering av ideer og forslag for å løse dette problemet effektivt.
Sveriges riksmarskalk er den høyeste embedsmannen ved Det kongelige hoff i Sverige. Riksmarskalken utnevnes av den svenske monarken. Riksmarskalken er ansvarlig for hoffets virksomhet for Riksdagen og regjeringen. Riksmarskalken tituleres eksellense.
Ved høytidelige anledninger bærer riksmarskalken hoffuniform og en lang stav med kongelig krone. Staven støtes i gulvet ved Riksdagens høytidelige åpning for å signalisere at monarkens trontale skulle begynne.
Organisasjon
Riksmarskalken leder Riksmarskalksembedet, som omfatter en ekspedisjonssjef og et kanselli som håndterer juridiske og konstitusjonelle spørsmål. I Riksmarskalksembedet inngår også hoffets personalavdeling, økonomiavdeling samt presse- og informasjonsavdeling. Under riksmarskalken sorterer dessuten Läkarstaten og Kleresistaten, samt hoffauditøren og overhoffmesterinnen.
Nære medarbeidere til riksmarskalken er første hoffmarskalk, som leder Hoffmarskalksembedet og har ansvar for forberedelser og gjennomføring av kongefamiliens offentlige program, audienser og reiser samt statsbesøk.
Historikk
Ordet marskalks opprinnelige betydning er stallmester og har forekommet i Sverige siden middelalderen i sin sammendragne form, marsk. Riksmarskalksembedet ble opprettet i Sverige i 1607 da riksråd Göran Claesson Stiernsköld ble utnevnt av Karl IX. I 1634 ble det bestemt at riksmarskalken skal være en riksråd, tilhøre de lavere riksembedene og være sjef for hoffet. I 1680 ble tittelen endret til överstemarskalk hvoretter den i 1722 ble endret tilbake til riksmarskalk. Frem til 1844 var riksmarskalken formann i borgrätten. Riksmarskalken ble fra begynnelsen rekruttert fra høyadelige slekter og den første på posten som ikke tilhørte adelen var Axel Vennersten (1936–1946).