I denne artikkelen vil vi utforske det brede og mangfoldige temaet Sven Selånger. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi legge ut på en fascinerende reise som vil tillate oss å bedre forstå dette viktige emnet. I løpet av de neste linjene vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Sven Selånger, som dens innvirkning på samfunnet, dens utvikling over tid og mulige implikasjoner det har for fremtiden. Uten tvil er Sven Selånger et fascinerende tema som vekker interesse hos mennesker i alle aldre og bakgrunner, og denne artikkelen søker å fordype seg i betydningen og relevansen.
Sven Selånger | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 19. mars 1907[1]![]() Sverige | ||
Død | 9. nov. 1992![]() Sundsvall | ||
Beskjeftigelse | Skiløper, alpinist, skihopper, kombinertløper, langrennsløper ![]() | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Utmerkelser | Holmenkollmedaljen (1939) | ||
Sven Ivan Selånger (født Eriksson, 1907–1992) var en svensk skiløper som konkurrerte på 1920- og 1930-tallet.
Han ble svensk mester i hopp 8 ganger: i 1928, 1931, 1933, 1935, 1936, 1938, 1939 og 1941. I kombinert ble han svensk mester i 1927, 1928 og 1930. Han var også aktiv i slalåm i siste halvdel av 1930-tallet, og ble svensk mester i slalåm i 1938.
Selånger vant Holmenkollrennet i 1939, som første utlending. Samme år ble han også første utlending som vant Holmenkollmedaljen, sammen med Lars Bergendahl og Trygve Brodahl. Han vant også Svenska Dagbladets gullmedalje i 1939.[2]
Selånger konkurrerte som Sven Eriksson fram til vinter-OL i 1936, da han byttet etternavn til Selånger, etter sitt hjemsted, fordi det var så mange svensker som het Eriksson.
I 1988 ble det lagd en svensk dokumentarfilm om svenske skiløpere og -hoppere, De sista skidåkarna. Her var Sven Selånger med, sammen med mange andre, som Hjalmar Bergström, Nils «Mora-Nisse» Karlsson, Gustav Husum-Jonsson, Arthur Häggblad og Martin Matsbo.