Sven Söderberg
I dagens verden har Sven Söderberg blitt et tema med stor relevans og interesse for alle typer mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin historiske relevans eller sin betydning i det vitenskapelige feltet, er Sven Söderberg et tema som vekker nysgjerrighet og debatt i ulike sektorer. Gjennom historien har Sven Söderberg vært gjenstand for studier og forskning, og har generert en stor mengde kunnskap som fortsetter å bli utforsket og stilt spørsmål ved i dag. Derfor er det av stor interesse å fordype seg i de ulike aspektene som Sven Söderberg dekker, fra dens opprinnelse til dens implikasjoner i dagliglivet.
| Sven Söderberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mars 1849[1] Lund[1] | ||
| Død | 24. apr. 1901[1] (52 år) Lunds domkyrkoförsamling[1] | ||
| Beskjeftigelse | Filolog | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra kyrkogården, Lund | ||
Sven Otto Magnus Söderberg (født 22. mars 1849 i Lund, død 24. april 1901) var en svensk språk- og oldtidsforsker. Han var professor i nordiske språk ved Lunds universitet.
Söderberg ble student 1870, filosofie doktor og dosent i Lund 1879 samt leder for universitetets historiske museum i 1888. Han innehadde professoratet i nordiske språk 1895–97 og med halv undervisningsplikt fra høstsemestret 1897.
Söderberg foretok utstrakte reiser til inn- og utland for arkeologiske og filologiske studier og ble titulær professor 1901.
Hans mest kjente skrifter er Forngutnisk ljudlära (gradualavhandling 1879), Några anmärkningar om u-omljudet i fornsvenskan (1883), Om djurornamentiken under folkvandringstiden (1893) og Ölands runinskrifter (h. 1 1900; h. 2 1906, red. av Erik Brate).
Söderberg er begravet på Norra kyrkogården i Lund.
Referanser
Kilder
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Söderberg, Sven Otto Magnus i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
