I den følgende artikkelen vil vi utforske det spennende temaet Svein Gundersen (1946), som har fanget oppmerksomheten til både akademikere, fagfolk og entusiaster. Siden fremveksten har Svein Gundersen (1946) spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av samfunnet, fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen. Gjennom hele artikkelen skal vi se nærmere på de forskjellige aspektene ved Svein Gundersen (1946), fra opprinnelsen til utviklingen over tid. I tillegg vil vi analysere rollen Svein Gundersen (1946) spiller i dagens verden og dens relevans for fremtiden. Gjør deg klar til å dykke inn i den fascinerende verdenen til Svein Gundersen (1946) og oppdag alt dette temaet har å tilby!
Gundersen har bakgrunn fra tekst- og skuespillerarbeid revy- og teatermiljøene i Molde på 1960-tallet, der han skapte revyskikkelser, stand-up-aktige show, og roller som Kannestøperen Peder Båtnes i Den lokalpolitiske Kandestøper. Han turnerte i Møre og Romsdal, og opptrådte på landsmøter, Momarken mm. Han var en av stifterne av Kaffistovas venner, og sammen med Knut Ødegård og Edvard Hoem med i miljøet som arrangerte landets første poesifestival (senere del av Moldejazzen).
Suttungteatret
Suttungteatret var en studiescene med fast tilholdssted på Tangen på Hedmark. Teatret var spesielt kjent for sin satsing på Wergeland og Kincks dramatikk, og fikk årviss støtte fra stat, fylke og kommune. Svein Gundersen kom inn i virksomheten i 1966, og jobbet i mange år full tid ved teatret, først som skuespiller og teatersnekrer, senere som regissør og scenograf. Gjennom tyve år var han administrativ leder med ansvar for regnskap, planleggings-, informasjons- og søknadsarbeid. På slutten av hans engasjementstid kom Suttungteatret inn som fast post på statsbudsjettet. I perioden fra 1966 til 1989 var han med i nærmere femti av teaterets produksjoner. Større roller var Grosserer Wulffie i Wulffie & co av Jonas Lie (1975), Mazoliero i Venetianerne av Henrik Wergeland (1977), og Machiavelli i Mot Karneval av Hans E. Kinck (1979). Han hadde regi for forestillinger som Den siste gjest (1975) og Driftekaren (1983) av Kinck, Jødinden (1983) og Den indiske cholera (1985) av Wergeland; scenografi for forestillinger som Papegøien av Wergeland (1980) og Vi løfter de lenkete hendene våre av I.R.Hagen (1989). Da professor Edvard Beyer så forestillingen Den sidste gjest (1975), omtalte han forestilingen i Dagbladet og kalte Suttungteatret Norges dristigste teater. Suttungteatret fikk Hedmarksprisen i 1979.[trenger referanse]
Svein Gundersen som Niccolo Machiavelli i Kincks drama "Mot Karneval". Suttungteatret 1979.
Teaterarbeid i Hedmark
Svein Gundersen var en periode ansatt som regionleder og regissør ved Hedmark teater, og skapte der forestillinger som Vet vi hva frihet er (1990) til 50 års-markeringen av krigsutbruddet, med Kong Olav og krigsveteraner i salen, Langs Glomma med Chess, Olsokspelet på Malungen, revyer og musikaler. Han har hatt regioppdrag for Hedmark fylkeskommune, Hamar kommune, Hamar Bispedømme, Hedmarksmuseet, Stiftelsen Kvinneuniversitetet, Høgskolen i Hedmark, Hedmark Kunstnersenter (forløper for Kunstbanken), og for kor, teater- og dansegrupper over store deler av Østlandet. Han skapte verk som Sten i glass - åpningsverket til Hamardomen (1998) og forestillingen Skund dekk å skund dekk til tusenårsjubiléet på Nes i Hedmark (2000).
Svein Gundersen har vært tilknyttet Klomadu teater som tekstforfatter, regissør, scenograf og skuespiller 1991–2003. Klomadu teater ble drevet av Nina Engelund og Karen Høie, og knyttet til seg en fast stab, blant annet dukkemaker Kirsten Ekern, kostymedesigner Ola Jevnaker og komponist Bjørn Sverre Kristensen. Teatret arbeidet ofte med en på den tiden noe uvant «blandingsform», der skuespillerne opptrådte i samspill med dukker, skygger, masker, objekter og andre visuelle uttrykksmidler. For Klomadu teater regisserte han forestillinger som Sampo Lappelill (1992)Koffertene (1996) og Kan den fly (2002). Nevnes må store samarbeidsprosjekt, som de nyskapende landskapsforestillingene Laterna magica I-III før og under vinter-OL (1991–1994), Det urolige hjerte (1997) på Hedmarksmuséet, laget til åpningen av Pilgrimsleden, vandreforestillingen Tidløs vandring - Middelaldernatt (1999), skapt til Hamars byjubileum, og den stemningsrike vandreforestillingen Heksenatt for Kvinneuniversitetet (1999), forestillinger som vakte stor oppmerksomhet. Høsten 1999 samlet han teatervirksomheten sin under navnet Kulturproduksjoner.
Kulturproduksjoner
Svein Gundersen driver Kulturproduksjoner sammen med Karen Høie. Gruppens visuelle forestillinger for barn og unge har vært verdsatt, og turnert over store deler av landet, blant annet for Den kulturelle skolesekken. Forestillinger som Stella og Glass i palass har vært vist mange hundre ganger. I samarbeid med musikerne Martine Kraft og Nils Jørgen Nygård har Kulturproduksjoner skapt en konsertteatertrilogi: Fela som sang, Svanene over Irland,Inn i Peer Gynts rike, sistnevnte er vist internasjonalt.
Kulturproduksjoner er kjent for sine store Landartforestillinger, der tematikk og uttrykk utvikles i samspill med landskapet/omgivelsene de spiles - et arbeid Svein Gundersen begynte å utvikle i forbindelse med Laterna magica-forestillingene under Vinter-OL. Gruppen har mottatt støtte fra Norsk kulturråd, Hedmark fylke, Fond for Lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere, Fond for frilansere, Hamar kommune, Prøvekluten i Møre og Romsdal.
Martine Kraft som Silverlin, Nils Jørgen Kraft som Peer, Karen Høie som Huldra. "Into the Kingdom of Peer Gynt", Kulturproduksjoner 2006.
Internasjonalt arbeid.
Kulturproduksjoner har gjennomført samarbeidsprosjektet The great Dragon Parade med Teatr Groteska og kunstakademiet i Kraków (2008–2011), prosjektet HraMoKa med Nasjonalmuséet i Slovakia, figurteatermuseet Modry Kamen og The Art Academy i Bratislava (2015–2017), begge støttet av EEA-midlene og Norway Grants, og den polske og slovakiske stat. I 2016 deltok Kulturproduksjoner i forestillingen "Nortlantis" på Theater der Nacht i Tyskland. I 2017 laget gruppen forestillinger til festivalen Noël en Marionettes for Bana Ba Africa i Kamerun, støttet av ud/dts. Forestillingene turnerte i skolene i Yoandé, og på på det nasjonale kultursenteret. Samme år deltok gruppen i et internasjonalt prosjekt i Northeim, Tyskland. I 2018–2019 produserte Kulturproduksjoner i samarbeid med teatergruppen Mr. Pejo´s Wandering Dolls fra St. Petersburg forestillingen PolarIs, og i 2022 forestillingen "Naboer", sammen med den norsk-svenske gruppen hildeandpeppe HD. Fra 2020–2024 samarbeidet gruppen igjen med figurteatermuseet på Modry Kamen og Kunstakademiet i Bratislava, i prosjektet HraMoKaPlus, støttet av EEA-midlene og Norway grants og statlige midler fra Slovakia. Til sluttkonferansen for prosjektet ble figurteaterforestillingen "Courage" på Modry Kamen slott.
Medlemmene i Kulturproduksjoner har vært aktive i Unima International, og vært medlemmer i flere av den internasjonale organisasjonens kommisjoner.
Landartforestillinger
Svein Gundersen, 2013
På 2000-tallet skapte Svein Gundersen landartforestillingene Jenter langs elva I (2001) og Jenter langs elva II (2002) i samarbeid med Kvinnebevegelsen i AP. Forestillingen var en levendegjøring av arbeiderkvinnenes historie langs Akerselva. Også forestillingen Lux – Opus Dei (2003), laget til Hamar Bispedømmes 850-årsjubileum, var utformet som en steds-spesifikk og billedrik vandreforestilling i samspill med landskapet. 2004–2008 hadde han manus (bearbeiding) og regi for Maridalsspillet, og innførte der en første akt hvor mindre scener, installasjoner og tablåspill ble iscenesatt langs publikumsruten inn mot spilleplassen. Denne tradisjonen: en første akt som utspilles på vei inn mot selve spilleplassen, og knyttet til tematikken i hovedforestillingen, har Maridalsspillet fortsatt. For Skansespillet laget han Vandring på Blaker Skanse (2009).
For Kristinspillet på Sel satte han opp Kristin Lavransdatter på Jørundgard (2010–2015) for Sel teaterlag. Han dramatiserte alle tre bøkene, og lot handlingen ta utgangspunkt i filmkulissen Jørundgard, der forestillingen ble spilt. For dette arbeidet fikk Sel teaterlag Sel kommunes kulturpris i 2012. I perioden 2016–2023 har Kulturproduksjoner skrevet og regissert flere visuelle forestillinger med historisk tematikk for anno Domkirkeodden på Hamar, bl.a Fe dør, frende dør (2016), Itte liv laga (2017), og i forbindelse med markeringen av reformasjonen i Norge ble Hamars undergang (2017) bestilt av muséet.[1] Tematikken ble videreutviklet i forestillingen En Hamarkrønike (2018-2023), en forestillingen i fire akter, som ble spilt på ulike steder på museumsområdet. På vandringen mellom aktene møtte publikum mindre scener og tablåer der dagliglivet i Hamarkaupangen ble levendegjort.
Annet kulturarbeid
Svein Gundersen har vært aktiv i Danse- og Teatersentrum, blant annet som initiativtaker og faglig ansvarlig for seminaret Teater i Øjenhøjde, om dansk barneteater for norske deltakere ved Schæffergaarden (Kbh 1997). I en tiårs-periode var han leder for UNIMA-Norge og arrangerte foreningens Jubileumsfestival i Oslo i 2004. Arbeidet ble videreført gjennom festivalen Fri Figur - biennale for norsk figurteater. Han var produsent, og kunstnerisk og administrativ leder for festivalen i 2007, 2008 og 2010, og innstiftet i 2007 Birgit Strøms minnepris, som ble delt ut under festivalen. Festivalen blir videreført under navnet Go Figure.
Gundersen var sammen med Klomadu teater med å drive Teaterforum, som sto for et større kulturarbeid i Hamar-regionen på 1990-tallet. Teaterforum arrangerte foredragsrekker og seminarer, drev Jazz- og lyrikk-kro og Litterær kafé, skapte stunt-teater og åpne kulturdager på Hamar torg. Under OL etablerte han Kvadkvarteret, der distriktets politikere fra en scene på torget daglig ble utfordret i idrettssgrenen kappkveding. Teaterforum arrangerte gjestespill i Hamar - og senere, under paraplyen Teater for barn, månedlige gjestespill i flere kommuner på Hedemarken.
Styreverv kultur: styremedlem i Hedmark teater, Black Box Teater, Ny Musikk avd. Hedmark (kasserer), Danse og Teatersentrum,[2]
Fra 2002–2012 leder av UNIMA Norge - forening for norsk figurteater. I Unima International var han medlem av European commission fra 2004-2008.[trenger referanse], i Research commission fra 2008–2016, og fra 2012–2020 valgt inn i Professional Training commission.
I 2015 var han styremedlem, fra 2016–2018 nestleder i Foreningen Ingeborg Refling Hagens kulturhus - Fredheim. Fra 2015–2018 leder av Kulturgruppa som organiserer foreningens kulturprogram, og initierte der bl.a Ingeborgkonserten på forfatterens fødselsdag den 19. desember. [trenger referanse] Fra 2018 og fremover har han fortsatt arbeidet i Kulturgruppa, med planlegging og gjennomføring av foreningens kulturprogram. I 2018–2021 med i komitéen som planla feiringen av IRHagens 100-årsjubileum som forfatter, og 125-årsjubiléet for hennes fødsel i 2020. Jubiléet ble markert med et fyldig program: foredrag, gjestespill, bokutgivelse, forskerseminar, konserter, teateroppsetting.
Styreverv ellers: satt i tre perioder i kommunestyret i Stange kommune, og fire perioder i kulturstyret i kommunen, som representant for SV. Medlem av kommunale og fylkeskommunale utvalg.
Teatervirkomhet i utvalg
Som regissør
Courage, Modry Kamen museum/Bratislava Art Academy, Slovakia 2024
En Hamarkrønike, anno Domkirkeodden 2018, bearbeidet versjon i årene 2018–2023
Helga og Jacob og Dragesølvet, Pianostredet Figurteater, Kongsberg 2023.
Hakkebakkeskogen i Bassengparken, Norsk Sceneskrekk, Gjøvik 2022
Sten og brød II - det spøker i ovnen, Pianostredet Figurteater, Halden 2021.
Fra forestillingen Laterna magica, spilt under Vinter-OL 1994
Jeg foretrekker lyset, en forestilling om forfatteren Ingeborg Refling Hagens virke og forfatterskap, co-produksjon hafnor/erichsen og Kulturproduksjoner, samarbeid med Turnéorganisasjonen, Hamar 2021.
Rød Tråd, Historieviserne, Hamar 2019
Den grønne ridder, Pianostredet figurteater, Halden 2018
Renc´Arts Cameroun 2017, Bana ba Africa, Kamerun 2017
Heksenatt. Forestilling spilt i skogene rundt Kvinneuniversitetet 1999.
Hamars undergang, 2017, anno Domkirkeodden 2017
Death of the Puppeteers, Project HraMoKa, Slovakia 2017
Rosene i vinterskogen, Kulturproduksjoner 2015
Kristin Lavransdatter på Jørundgard, Kristinspelet på Sel 2011–2015
Into the Kingdom of Peer Gynt, Kulturproduksjoner 2011-2015
Bergtatt, Ung i Gjøvik/Spirits of Norway 2014
Frokost i det grønne, Fredskontorene/Litteraturhuset Oslo 2012
Sigurd fighting the Dragon” Teatr Groteska/Kulturproduksjoner, Kraków/Oslo 2010
Vandring på Blaker Skanse, Skansespillet 2009
Nils Holgerssons forunderlige reise, Abrakadabrateatret 2008
Svartedauen, Maridalsspillet 2004–2008
”Svanene over Irland, Kulturproduksjoner 2007
Fremad, aldri glemme, for Norsk Folkehjelp 2003
Kan den fly, Klomadu teater 2002
Glass i palass, Klangfuglprosjekt, Kulturproduksjoner 2002, ny oppsetting 2011
Jenter langs elva I og II, Aps kvinnegruppe, Oslo 2001–2002
Lux - Opus dei, til Hamar Bispedømmes 850års-jubileum
Heksenatt, Kvinneuniversitetet/Kvinner viser vei 1999
Koffertene, Klomadu teater 1996
Laterna magica I, II og III, LOOC/Teaterforum/Holografimuséet/Klomadu teater m.fl 1991–1994
Innesperrret. Jenter langs elva - forestilling langs Akerselva 2001 og 2002Fra forestillingen Vandring på Blaker Skanse, Skansespillet 2009
Litt parfymert virkelighet, Klomadu teater 1992
Vet vi hva frihet er, Hedmark teater 1990
Vi løfter de lenkede hendene våre, Suttungteatret 1989
Den indiske cholera, Suttungteatret 1985
Driftekaren, Suttungteatret 1983
Som scenograf
Aung San Suu Kyi - Kvinnen fra Burma, Tema Teater 2015
Svartedauen, Maridalsspillet 2008
Inn i Peer Gynts rike, Kulturproduksjoner 2006
Lux – Opus Dei, Hamar Bispedømmeråd 2003
Shaken and stirred, Tema Teater/Klomadu teater 2003
Stella, Kulturproduksjoner 2002
Kan den fly? Klomadu teater 2002
Heksenatt, Kvinneuniversitetet Sør 1999
Papegøjen, Suttungteatret 1980
Som skuespiller
Torvald Johansson i Naboer (Kulturproduksjoner/hildeandpeppe 2022)
Iskremselgeren Svend i PolarIs (Kulturproduksjoner 2019)
Professor Doctor Victor von Trockhoff, figurspill i Northlantis - Die versunkene Stadt
Herman Schmidt i Die Nacht der Puppen (Theater der Nacht, Tyskland 2016)
Fyrvokteren Pind i Fyret (Gruppe 38, Danmark/Klomadu teater, Norge 1998)
Niccolo Machiavelli i Mot Karneval av Kinck (Suttungteatret 1983)
Grosserer Wulffie i Wulffie&co (Suttungteatret 1982)
Publikasjoner
Jeg vil hem att. En samtale med Ingeborg Refling Hagen om hennes utvandrerdiktning, i Gammalt frå Stange og Romedal 1975, s. 99–102
Av skalden fikk vi landet[3] Suttung Forlag 1980. Festskrift til Ingeborg Refling Hagen på hennes 85-årsdag, Svein Gundersen (red)Jomfru Karine og bisp Mogens. En Hamarkrønike, Domkirkeodden 2020.Under samme tak? (kommentar til boken Hannas hus av Karin Sveen) – Tankeblikk, artikler: Hamar lærerhøgskole 1867–1992 Opplandske bokforl. 1992 ,Thor Ola Engen og Bjarne Øygarden (red),
Når opplevelse blir læring – fra serien Lekebarn-lærebarn (video, 2001)
Jeg foretrekker lyset. Publikasjon til Sommerutstillingen om Ingeborg Refling Hagen på Aulestad, 2001
Utvikling av en forestilling: om arbeidet med Laterna magica-forestillingene 1991–94,Kollokvium: artikler om utdanning[4] Opplandske Bokforlag 2002. Ole Retvedt og Klaus Jøran Tollan (red)
Trafo gjennom 30 år i Jubileumsskriftet til Oslo Teatersenter 2005, s. 18–30
Artiklene Ulikheten er vår styrke om samarbeidet med IRHagen om hennes politiske diktning, og artikkelen Suttung forlag om arbeidet i Suttung forlag - i boken Pilegrimsvandring VI, Balder forlag 2016, arkivert 2022, Gunner Ljødal (red)
Ingeborg Refling Hagen 1895-1989. En kort biografisk skisse Det brenner en ildArkivert 25. september 2021 hos Wayback Machine. Aschehoug 2020 s. 27-55, Berit Tversland (red)
^Gundersen, Svein (1980). Av skalden fikk vi landet. Suttung forlag. ISBNTangen Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp).
^Retvedt, Ole (2002). Kollokvium. Oplandske bokforlag.
^Thon, Jan (2008). Bedre tiders morgenrøde. Utopi og modernitet hos Henrik Wergeland. Novus.
Kilder
Rønning, Barbro. (2015) Ny professor i drama og teater ved HiOA: Svein Gundersen. Drama. vol. 35 (3).
Hagen, Ingeborg Refling: Løftet må holdes, Aschehoug Forlag, Oslo 1981 (Suttungteatret s. 116–131)
Lyhmann, Kristin: Et folks diktning er det lys stammen leter seg frem med. Suttungteatrets forutsetninger, fremvekst og egenart. Magistergrad, Institutt for Teatervitenskap, Universitetet i Oslo 1986
(79 år)
