I våre dager er Svart-hvitt et mye diskutert og debattert tema i samfunnet. Dens relevans har blitt stadig tydeligere ettersom årene går, og dens innvirkning har blitt følt på en rekke områder, fra politikk til teknologi, kultur og økonomi. Svart-hvitt har fanget oppmerksomheten til eksperter og befolkningen generelt, og har skapt økende interesse for å forstå implikasjonene og søke løsninger på utfordringene den byr på. I denne artikkelen vil vi utforske Svart-hvitt i dybden, analysere dens innvirkning, implikasjoner og mulige veier for å løse dette problemet effektivt.
Svarthvitt, svartkvitt eller sort-hvitt[1] er monokrome fargetoner eller gråtoner.
Før fargefilm eksisterte, var fotografisk materiale som regel produsert i sepia, eller i svart og hvitt, men i løpet av 1950- og 1960-årene gikk de fleste medier over til å bruke fargeprosesser. Svarthvit benyttes fremdeles, gjerne av kunstneriske hensyn – som i spillefilmene Schindlers liste (1993) og Det hvite båndet (2009).