Svanhild (komedie)
Svanhild (komedie)-temaet er et tema som har fanget interessen til mange mennesker over tid. Siden fremveksten har Svanhild (komedie) vært gjenstand for debatter, diskusjoner og en rekke undersøkelser. Dens relevans strekker seg til forskjellige felt, siden den har innvirkning på samfunnet, økonomien, teknologien og mange andre områder. Svanhild (komedie) er et tema som har utviklet seg og tilpasset seg sosiale og kulturelle endringer, som alltid har vært i forkant av offentlig oppmerksomhet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Svanhild (komedie) og dens betydning i dagens verden.
| Svanhild | |
| |
| Enkefru Grünings løkke lå ved enden av Drammensveien (nå: Stortingsgaten). Litografi av Hans Thøger Winther fra 1840-årene. | |
| Sjanger | Dramatisk komedie |
|---|---|
| Forfatter |  Henrik Ibsen
|
| Skrevet | 1860 |
| Urpremière | 14. mars 2014, Grusomhetens Teater i Oslo |
| Regi | Lars Øyno |
| Musikk | Filip Sande, Espen Wensaas, Magnus Soltvedt Wiik og Edvard Grieg |
Svanhild er en ufullendt prosakomedie, skrevet av Henrik Ibsen i 1860. Det ble to år senere fullført på vers som Kjærlighedens Komedie.
Originalmanuskriptet
Originalmanuskriptet til prosastykket Svanhild befinner seg i Nasjonalbiblioteket i Oslo (NBO Ms. 4° 926), og bærer den fulle tittel Svanhild. Komedie i tre Akter. Den etterlatte tekst består imidlertid kun av de tre scenene som utgjør første akt. Likevel er det sentrale motiv tilstede, og det som foreligger i utkast er forsynt med en gåtefull, fullt avrundet slutt:
Falk
Færdig med første Akt i tre Dage, -! Det er en produktiv Forfatter - eller, det er nok snarere fordi Stoffet alt er forbrugt - hvorledes vil de To udfylde Resten af det lange lange Stykke?
Guldstad (slaar ham paa Skuldren) Naa, Hr Forfatter, staar man her og spekulerer paa et nyt Digt?
(HIS 4 2008, s. 44).
Handling
De to hovedfigurene heter både i prosateksten og i versedramaet «Svanhild» og «Falk». Dikteren Falk ønsker at Svanhild gjennom sin kjærlighet skal være hans inspirasjon og muse for en sommers erotikk og diktning. Falk gir ikke Svanhild andre utsikter når høsten setter inn, enn hva han gjorde med stæren da den hadde diktet ham en sang og sluttet å synge. Falk kastet en stein mot fuglen og drepte den. Dette er det bærende motiv som forekommer i begge versjoner; forelskelsen inspirerer til diktning, mens ekteskapet legger øde all kreativitet og skapertrang.
Ibsen har gitt følgende anvisning på hvor handlingen utspiller seg:
Handlingen foregaar paa Fru Halms Landsted ved Drammensveien. Tiden er en Sommerdag iaar. -
Strengt tatt er ikke stykket noen komedie siden den ikke ender lykkelig, snarere tragisk. Men utfallets karakter kan også tolkes som et utslag av dikterens skjelmske blikk.
Persongalleri
- Fru Halm, en Embedsmands Enke
- Sofie og
- Svanhild, hendes Døttre
- Johan, hendes Søn, Student
- Falk, en ung Forfatter
- Guldstad, Grosserer
- Fladland, student
- Straamand, Præst og Storthingsmand
- Fru Straamand, hans Kone
- Pasop, Redaktør
- Frøken Lærke, hans Kjæreste
- Gjæster og Familier, som gratulerer
Uroppføring
Urpremieren fant sted på Grusomhetens Teater (Hausmania) fredag 14. mars 2014, for fullsatt sal.[1]
Ved siden av nyskreven musikk til åpningssangen av Filip Sande, la Grusomhetens Teater også inn i stykket Edvard Griegs komposisjon til Ibsens dikt «En svane» og «Jeg elsker dig». Bortsett fra utelatelse av passasjene som Ibsen selv hadde strøket over, ble intet lagt til eller trukket fra Ibsens tekstutkast i Grusomhetens Teaters oppsetning.
Rolleliste ved uroppføringen
- Fru Halm, en Embedsmands Enke: Hanne Dieserud
- Datteren Sofie: Sara Fellman
- Datteren Svanhild: Kirsti Sørlie Hansen
- Johan, hendes Søn, Student: Espen Wensaas
- Falk, en ung Forfatter: Miguel E. D. Steinsland
- Guldstad, Grosserer: Randolf Walderhaug
- Fladland, student: Filip Amundsen Stav
- Straamand, Præst og Storthingsmand
- Fru Straamand, hans Kone
- Pasop, Redaktør: Magnus Young Mortensen
- Frøken Lærke, hans Kjæreste: Odille Heftye Blehr
- Gjæster og Familier, som gratulerer
Øvrige ensemble
- Regi: Lars Øyno
- Scenografi: Tormod Lindgren
- Kostymer: Gjøril Bjercke Sæther
- Lysdesign: Rolf Christian Egseth
- Musikk: Espen Wensaas, Magnus Wiik, Filip Sande og Edvard Grieg
- Masker: Trude Sneve
- Produsent: Vera Krohn-Svaleng
Osloprisen for årets beste scenekunst
I 2014 mottok Grusomhetens Teater Osloprisen for årets beste scenekunst for produksjonen Svanhild.[2] Osloprisen ble delt ut av magasinet NATT&DAG.
Oppføring på Den norske Opera
I juli 2015 spilte Grusomhetens Teater stykket på Den Norske Opera i Bjørvika i Oslo.
Referanser
- ^ «Grusomhetens Teater | SVANHILD». www.grusomhetensteater.no. Besøkt 7. februar 2018.
- ^ «Vinnere av Osloprisen 2014 - NATT&DAG». NATT&DAG. 31. januar 2015. Besøkt 6. april 2018. «Årets scenekunst: Svanhild, Grusomhetens teater»
Litteratur
- Henrik Ibsens Skrifter 4. Svanhild, Kjærlighedens Komedie, Kongs-Emnerne, Hærmændene på Helgeland (1893). Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 82-03-18963-6
- Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 4. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 978-82-03-18987-6
- Anette Therese Pettersen: «Pastellfarget kritikk» (s. 25). Klassekampen nr. 64. Mandag 17. mars 2014.
Eksterne lenker
- Om produksjonen Svanhild på Grusomhetens Teaters hjemmesider. Besøkt 7. februar 2018.