I denne artikkelen vil vi grundig utforske den fascinerende verdenen til Svømmeanlegg. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi fordype oss i alle relevante aspekter knyttet til Svømmeanlegg. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi søke å bedre forstå hva Svømmeanlegg betyr og hvordan det har påvirket måten vi tenker, handler og forholder oss til verden rundt oss på. Fra dens betydning i akademia til dens relevans i populærkulturen, vil vi oppdage alle ansiktene til Svømmeanlegg og dens rolle i å forme vår nåværende virkelighet.
Fletting: Det er foreslått at denne artikkelen eller seksjonen blir flettet inn i Svømmehall. (Diskusjon). |
Et svømmeanlegg er et badeanlegg tilrettelagt med svømmebasseng for mosjon, trening og konkurranser i svømming, men også undervisning og opplæring. En del svømmehaller er også utstyrt med sviktbrett og faste plattformer for stup. Det er ikke uvanlig at det ligger en badstue til slike anlegg. Det kan også være lagt inn boblebad, vannsklier og solarium. Anlegg tilrettelagt for et bredere badetilbud, kalt badeland eller fritidsbad, har ofte flere bassenger, og gjerne strandkant og kunstige bølger.
Bislet bad i Oslo ble åpnet i 1920 og ble Norges første offentlige svømmehall.[1]
Vanlige lengder for bassenger er 25 meter. Disse nyttes til kortbanekonkurranser. Mange bad har likevel kortere basseng, og da gjerne 16,67 meter. Disse nyttes ikke til offisielle svømmekonkurranser. For langbanekonkurranser kreves bassenglengde på 50 meter. Tilgang til svømmeanlegg er svært viktig for alle svømmingens idretter.[2]
Per 2012 hadde Norge disse 50-metersbassengene: