Suwarrow
I dagens artikkel skal vi analysere viktigheten av Suwarrow i vårt nåværende samfunn. Suwarrow er en problemstilling som har fått aktualitet de siste årene og som berører mennesker i alle aldre og sammenhenger. I dag er det viktig å forstå hvordan Suwarrow påvirker livene våre og verden rundt oss. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og studier som vil hjelpe oss å bedre forstå betydningen av Suwarrow i dag. Fra dens helseimplikasjoner til dens innflytelse på økonomien, spiller Suwarrow en grunnleggende rolle i samfunnet vårt og fortjener å bli analysert i detalj.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
| Suwarrow | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Stillehavet | ||
| Øygruppe / del av | Northern Cook Islands | ||
| Areal | 150 kvadratkilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Cookøyene | ||
| Posisjon | |||
 Suwarrow 13°15′00″S 163°05′00″V | |||
Suwarrow (Suvarov) er en av de nordlige øyene i øygruppen Cookøyene.
Suwarrow er en nesten sirkelformet atoll, med kun én åpning, på nordvestsiden. Den består av ca. 25 små-øyer, de fleste svært små. Totalt landområde er bare ca. 2,4 km².
Øya administreres fra Rarotonga, og det bor ingen her fast. Tidvis bor det folk fra andre øyer her, for å sanke kokosnøttkjerner og perleskjell, som det er rikelig av her. Det er også rikelig med fisk i lagunen. Siden øya er så lav, har høye havbølger mange ganger skylt over øya.
Den øya som ligger vest for åpningen i atollen heter «Anchorage Islet», hele Suwarrow er avsatt som et marint naturreservat. Besøkende må søke om tillatelse til å oppholde seg på øya.
Suwarrow ble oppdaget 27. september 1814, av Løytnant Lazareff, kommandør på båten «Suvorov» fra The Russian-American Company. Hans nedtegnelser fra den gang sier at det ikke bodde noen på øya, men at det krydde av krabber, rotter og flokker med fugler her.
Fra oktober 1952 til juni 1954, samt fra april 1960 til desember 1963 bodde Tom Neale alene på denne øya, og skrev etter dette boken «An Island To Oneself», utgitt i 1966.