Sutsilvan

Sutsilvan er en dialekt av det romanske språket retoromansk som brukes i dalføret Sutselva i kantonen Graubünden i Sveits. Det uttales med trykk på endelsen -van og lang a. Siden bokstaven u blir uttalt som o i det norske ordet «ost», blir da riktig uttale av ordet sutsilvan på denne dialekten: «sotsilván». Området skal dermed uttales med betoning slik: Sotsélva. ( Når norske adjektivregler tas i bruk, kan sutsilvan kalles sutselvisk, ev. sutsilvansk ). Gjennom dalføret Sutselva renner elva Hinterrhein, en av Rhinens bielver.

Sutsilvan tales fra Trin, Tumein og Domat i nord til Calantgil / Innerferrera i sør.

Sutsilvan er den dialekten med færrest brukere innen sveitsisk retoromansk. Teller man med utflyttere fra Sutselva som nå bor andre steder i Sveits, er antallet personer som kan snakke, lese og skrive sutsilvan kanskje oppe i 4000. Alle snakker også tysk.

Sutsilvan er, som dens geografiske nabo i vest sursilvan, også en dialekt som står langt unna det man kan kalle for italienske dialektgrupper.

Sutsilvan har noen trekk felles med sursilvan i vest, men oppviser nok litt flere trekk som er felles med nabodialekten i øst, nemlig surmiran. I tillegg til å dele trekk med dialektene rett vest og øst, oppviser sutsilvan variasjoner som kun finnes i sutsilvan. Dermed vil man i første omgang kunne gjenkjenne trekk fra 3 dialekter hos en person som taler sutsilvan, nemlig sursilvan, sutsilvan og surmiran. Men siden både sursilvan og surmiran gjensidig utelukker hverandre, vil en lytter med trenet øre straks kunne plassere en sutsilvantalende person til Sutselva, og ikke feilplassere ham/henne innenfor surmirandialekten.

Sutselva består av områdene il Plaun, Mantogna, Tumleastga, Val Schons og Val Ferrera.

Innen sutsilvan finnes noen undergrupperinger som baserer seg mest på uttale og i vesentlig mindre grad på ordvalg. Tar man utgangspunkt i geografien fra nederst til øverst i Sutselva, det vil si fra nord til sør, er disse undervariantene som følger
( jamfør detaljert kart ) :

• Tusàn / Tusaun / Thusis : Den opprinnelige sutsilvanske dialekten i Tusàn forsvant trolig på 16-1700-tallet da stedet ble germanisert. De som snakker retoromansk her i dag, er tilflyttere fra hele kantonen, og har ikke nødvendigvis sutsilvan som dialekt.
• Seglias / Sils : Den siste personen som snakket den opprinnelige sutsilvanske dialekten fra Seglias, var Anna Donatz (født enten 05. eller 09. februar 1835, død 1917). De som snakker retoromansk her i dag, er tilflyttere fra hele kantonen, og har ikke nødvendigvis sutsilvan som dialekt.

Sutsilvan er den av de 5 retoromanske dialektene som fikk skapt sitt eget moderne skriftspråk sist. Dette skjedde i perioden 1914 - 1944, og skriftspråket baserte seg aller først på uttalen i Val Schons (Schamserberg) i syd. Dette skriftspråket var i utgangspunktet bare planlagt å bli anvendt i Val Schons. Dog gjennom små ortografiske forandringer og tillegg ble dette skriftspråket også gjort anvendelig i Tumleastga (Domleschg) og Mantogna (Heinzenberg) litt nord for Val Schons. Da disse ortografiske forandringene ble foretatt, tok man utgangspunkt i dialekten i Scharons helt sør i Tumleastga. Det ble ikke foretatt tilpasninger til uttalen i området il Plaun (Imboden) helt nord i Sutselva, siden det her fra gammelt av er blitt brukt sursilvan som skriftspråk, med små justeringer i skolebøker til de regionale særpreg.

Den eldste kjente trykte teksten som er skrevet på et sutsilvanpreget språk kom ut i bokform i 1601 av læreren Daniel Bonifazi (1574-1639) i Farschno : Curt mussameint dels principals punctgs della Christianevla Religiun. Boka var en katekisme som i første rekke var tiltenkt skolebruk. I 1611 utgav Gion Antoni Calvenzano fra Lombardia i Italia Curt Mossament et Introvidament De Quellas Causas, las qualas scadin fidevel Christan è culpantz da saver. Språket er vesentlig sutsilvanpreget, men fullt av italianismer i det ortografiske og det morfologiske skriftbildet.

Denne påbegynte skrifttradisjonen i Sutselva kom så til å forsvinne nesten helt i de påfølgende århundrene. I denne perioden ble det skrevet på enten et sursilvanpreget språk eller tysk. Det sursilvanpregede språket oppviste da få sutsilvanske trekk, dog oppviste det bortfall av den for sursilvan karakteristiske predikativ-s, som ikke er vanlig i sutsilvan. Grunnen for at man valgte å skrive på et sursilvanpreget språk skyldtes nok den større kulturelle prestisjen som Surselva med sentrene Mustér og Glion hadde.

Dette skulle altså vedvare fram til omtrent første halvdel av 1900-tallet da det ble utarbeidet et moderne sutsilvansk skriftspråk.

I 1914 ble foreningen "Uniùn rumàntscha da Schons" grunnlagt, og gav ut flere publikasjoner på dialekten i Val Schons. I 1920 ble foreningen "Uniun romontscha renana" grunnlagt. Disse to språkforeningene slo seg sammen i 1929 under ledelse av Steafan Loringett (1891-1970) fra Val Schons, og skiftet navn til "Renania". Den nye foreningen "Renania" prøvde blant annet å innføre sursilvan som skriftspråk i Sutselva for å bevare det retoromanske språk der hvor folk ellers brukte tysk. Lærere fra Surselva underviste på omgang ved skoler i Sutselva og tilbød kveldsundervisning til voksne. I Tumleastga virket Peter Gees i skole og offentlighet, og fra 1937 virket den store idealisten dr. A. Augustin som animator og organisator i Sutselva og i Val d´Alvra i Surmeir. Dr. Augustin vekket interesse blant befolkningen for det retoromanske språk, en befolkning som ellers ville ha blitt germanisert. Men hans uventede død i 1939 betød slutten for hans heroiske innsats for det retoromanske språk.

I 1943 besluttet lærerkonferansen i Val Schons å vende tilbake til dialekten i Val Schons som skriftgrunnlag. Dr. phil. Mena Grisch kom med et utkast til "Normas ortograficas da Schons" i samarbeid med et utvalg representanter. Her ble det ikke tatt hensyn til uttalen i Mantogna og Tumleastga. Derfor kom den italienske språkbiologen Dr. Giuseppe Tommaso Gangale (7.3.1898 - 13.5.1978) med forslag om endringer. Gangales forslag ble hørt, og delegatene fra Val Schons besluttet på språkrådkonferansen i Scharons den 30. og 31. januar 1944, sammen med representantene fra Mantogna og Tumleastga, å oppgi det språklige særpreg fra Val Schons til fordel for en felles sutselvisk skriftnorm, et koiné, som skulle gjelde for både Mantogna, Tumleastga og Val Schons.

Dette nye skriftspråket hentet mange former fra dialekten i Scharons sør i Tumleastga. Scharons ble brukt som retningslinje siden dialekten her fungerer som en "språklig bro" mellom Mantogna og Tumleastga i nord og Val Schons i sør. Delvis brukte man også historiske skrivemåter for å overvinne motsetninger på en nøytral måte, blant annet "jou, durmieu, bunameing, lungaitg". Giuseppe Gangale planla allerede tidlig ei sutsilvansk ordbok og samla inn et rikholdig materiale, særlig fra dialekten i Scharons. Han så mye på nydannelser med puristisk innslag, og framla i 1949 et utkast til hans "Pledari sutsilvan" med ca 3700 ord, og la dermed en viktig grunnstein for fremtidige sutsilvan-tysk-ordbøker. Det var også snakk om å gi ut en felles ordbok for Sutselva og Surmeir, men dette skjedde ikke. Språkorganisasjonen "Leia Rumàntscha" med daværende president Steafan Loringett (president i perioden 1944-1963) startet heller forberedelsene til to adskilte ordbøker for Sutselva og Surmeir. Det ble utgitt ordbøker på sutsilvan-tysk i 1977 under ledelse av Curo Mani (1918-1997) og i 2002 under ledelse av Wolfgang Eichenhafer. I ordbøkene oppgis i tillegg til felles skriftnorm også hvordan ordene blir skrevet i Mantogna, Tumleastga og Val Schons der det er avvik og forskjeller. Imidlertid ble de skriftlige formene fra Mantogna utelatt i ordboka utgitt i 2002.

• Steafan Loringett : "Digl Rumàntsch an Schons", særtrykk fra boka "Cudesch da Schons", Leia Rumàntscha 1958.
• Steafan Loringett : "La Sutselva agl spievel digls 25 ons lungaitg naziunal", Leia Rumàntscha 1964.
• Ordboka "Pledari sutsilvan", Curo Mani, Leia Rumàntscha, Cuira 1977.
• Ordboka "Pledari, Wörterbuch", Wolfgang Eichenhofer, Lehrmittelverlag des Kantons Graubünden, Chur 2002.

Skriftspråket som var planlagt å bruke i Val Schons ble også gjort anvendelig i Mantogna og Tumleastga gjennom ortografiske tilpasninger, og dermed fikk de tre områdene med forskjellig uttale en felles skriftnorm :

Da sutsilvan og surmiran har mye felles, er det vanlig å sammenfatte dem under betegnelsen "sentral-retoromansk" ( mittelbündnerisch på tysk ). Den geografiske regionen for disse to dialektene refereres ofte til som "Grischun central" i media (selv om man med "Grischun central ofte kun mener Surmeir). En tilsvarende betegnelse på retoromansk for disse to dialektene á la "rumantsch central" brukes ikke. Derimot er det vanlig å si "sutsilvan" om den ene, og "rumantsch surmiran" eller kun "surmiran" om den andre ( jmf. parallell i vårt språk : nordnorsk, vestnorsk, nynorsk osv ).

I likhet med sursilvan uttales sutsilvan nesten slik som det skrives. Men også her må man vite om noen bokstavkombinasjoner på forhånd.

• Det som blant annet gjør at sutsilvan og surmiran havner i kategorien "sentral-retoromansk", og dermed at sutsilvan skiller seg fra sursilvan i vest, er uttalen av ord som ender på -àn og -ùn som ikke kommer til syne i skriftspråket. Slike ord uttales med "g" i slutten av ordet :

• Den latinske suffiksen -ANU er i sutsilvan blitt til -ÅNG (Trin og Domat), -EON (Panaduz), -EOM (Razén), -ØNG (Mantogna), -AONG (deler av Tumleastga), -ANG (Val Schons).
• Sutsilvan fremviser den latinske monoftong -E : mesa (et bord), stéla (en stjerne).
• Generell substitusjon i uttalen av -GL- til -J- ( feglia → feja ).
• Ofte uttalt -T som verbendelse i presens av noen få verb i første person entall : jou sunt, jou vont.
• Området il Plaun og deler av Tumleastga har, som i sursilvan, bevart den latinske diftongen -AU der øvrig sutsilvan har -Å : aura/ora, stau/sto.
• Tendensiell utvikling i Preaz og Sarn til å uttale "ö" som "ü" i verbendelsen av enkelte verb i perfektum ( bavö → bavü ).
• Trykksterk Infinitiv-R uttales kun i Val Schons.
• Bokstavkombinasjonen -EA- er et trekk som sutsilvan er nokså alene om å benytte både skriftlig og muntlig. Denne er avslørende, og skiller sutsilvan fra surmiran :

• Dog heter "ja" på surmiran også "ea".
• En by heter "martgieu, martgo" på sutsilvan, mens man skriver "martgea" på surmiran.
• Infinitivsendelsen -EAR brukes i Tumleastga og Val Schons.

Stedene i området il Plaun helt nord i Sutselva har noen innbyrdes uttaleforskjeller. Som eksempel kan områdenavnet Plaun brukes :

• Fra Domat er det laget et intervju Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine. med Anton Jörger Arkivert 1. mars 2014 hos Wayback Machine. som har dialekt herfra.
• Fra Domat er det laget et intervju med Ludwig Locher Arkivert 2. mars 2014 hos Wayback Machine.. Intervjuer Prisca Bigliel har sursilvandialekt fra Mustér.
• Fra Domat er det laget et intervju med Ursin Fetz Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine.. Intervjuer Niculin Bezzola har putèr-dialekt fra Samedan.

I dette området har trykksterk "a" og diftongene "au, ea, eu, ia, ie" i noen ord fått en ø-farget uttale :

Her har også vokalen "u" (uttalt "o" som i det norske ordet "mor") fått en uttale som likner mer på den norske "u" :

Dialekten i Mantogna er sterkt utrydningstruet.

• Fra Mantogna ( Heinzenberg ) finnes følgende fjernsynsreportasje Arkivert 8. september 2018 hos Wayback Machine. fra RTR i 2012 med Giatgen Manni fra Prez og Richard Cadisch fra Raschlegnas som taler sutsilvan. Innledningsvis høres også Anna Capadrutt (1925-1985) fra Dagliegn (Dalin). Intervjuer Casper Nicca taler sutsilvan fra Donat i Val Schons. Reportasjen fra Mantogna vises når tidsviseren er fra 02.10 til 06.25 i denne nyhetssendingen fra RTR.
• Fra Mantogna finnes også et radioprogram "ils rumantschs da la Mantogna (retoromanerne fra Mantogna)" sendt første gang på Radio Rumantsch (RTR) i 1978. Her intervjues fire personer fra fire steder :

Intervjuer er Cristian Joos fra Andeer i Val Schons, helt sør i Sutselva.

Tradisjonelt skjelnes det mellom fjellvarianter og dalvarianter av sutsilvan i Tumleastga. Fjellvariantene er dialektene i de høyereliggende bygdene Veulden/Viulden, Sched og Traun (tidligere også bygda Schall). Dalvariantene er dialektene i de lavereliggende bygdene Giuvaulta, Tumegl, Pasqual, Roten, Almen, Pratval, Farschno og Scharons i dalbunnen, ikke langt unna Rhinen.

• Et intervju fra 1990 med Plasch Barandun fra Veulden kan høres her^{[død lenke]}. Intervjuer Johann Clopath taler sutsilvan fra Andeer i Val Schons.
• Et intervju fra 2015 med Plasch Barandun fra Veulden kan høres her. Intervjuer Tona Poltera taler surmiran.
• En reportasje fra Veulden kan høres her Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine.. I reportasjen intervjues følgende tre personer på følgende tidspunkt :

• Fra Veulden er også et lengre intervju Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine. med Julia Patzen-Tscharner Arkivert 2. mars 2014 hos Wayback Machine. blitt laget. Intervjuer Rita Uffer taler surmiran.
• Innslag av Luzi Battaglia^{[død lenke]} fra Sched kan høres her^{[død lenke]}.

Sørvest for Val Schons ligger dalen Valrain. Gjennom Valrain renner en av kildeelvene til Rhinen (Hinterrhein, "Bakre" Rhinen). Den rundt 26 km lange dalen forløper i all hovedsak fra vest mot øst, og alle de fem bygdene her ligger på nordsiden av elven Hinterrhein. I Valrain ble det tidligere talt retoromansk, men i dag er dalen overveiende tyskspråklig (valsertysk fra kanton Wallis). Stedet Spleja / Spligia / Splügen regnes som økonomisk og kulturelt sentrum. Nueinas var tidligere dalens største sted, og gjelder ennå som et politisk sentrum, selv om sentrale funksjoner imidlertid er overført til Spleja / Splügen. Allerede romerne benyttet veiene over fjellpassene til Misox og Italia ved Valragn (San Bernardino-passet) og Spleja (Splügenpasset), og i middelalderen bodde det retoromansktalende i Valrain. Men på 1200-tallet og utover kom valsertysktalende folk fra kanton Wallis for å bosette seg i Valrain, og dette fikk konsekvenser for det retoromanske språk. Det valsertyske språk og kultur preger dalen den dag i dag.

Øverst og vestlig i dalen ligger stedet Valragn / Hinterrhein. Rundt år 1270 kom de første valsertysktalende hit fra Pomatt / Val Formazza via Misox over San Bernardino-passet sydfra. Dermed ble Valragn det første stedet i Graubünden med valserbosetning. Det nestøverste stedet er Nueinas / Nufenen. Fram til 1200-tallet tjente det øvre Valrain med stedene Valragn og Nueinas som beiteområder til husdyrene for befolkninga i Val Schons. Det øvre Valrain var godt egnet til dette formål, siden området hadde lite skog. Rundt 1280 kom valsertyskspråklige fra Pomatt / Val Formazza til Nueinas. Etter Nueinas ligger Medel / Medels im Rheinwald, det minste stedet i Valrain. Til Medel kom de valsertysktalende fra Pomatt rundt år 1300. Videre østover og nedover i dalen ligger Spleja / Spligia / Splügen, og hit kom valsertysktalende rundt 1290. Nederst i Valrain befinner Sur / Sufers seg. Rundt år 1300 kom valsertysktalende også til Sur. Dermed hadde tysk fått fotfeste i alle de fem bygdene i Valrain i løpet av 30 år, og det retoromanske språket ble gradvis fortrengt i årene etter dette. Valsertysken bredte seg nedover Valrain fra de øverste stedene Valragn og Nueinas. I våre dager bor det noen få retoromansktalende i Spleja og Sur.

Skarre-R i sutsilvan er et sjeldent fenomen å høre. Dog har noen i Domat skarre-R. Et eksempel på dette er damen som er konferansier i disse 2 reportasjene.

Som i de andre romanske språk foregår konjugasjon (bøyning) av verb i person, tall, tid og modus også i retoromansk. Det finnes 5 hovedklasser av verb på sutsilvan. Dette kommer av de fem infinitivsendelsene -AR, -EAR, -ER (trykksterk), -ER (trykksvak) og -IR. Infinitivsendelsene -AR, -EAR og -IR er alltid trykksterke. For regelmessige verb som ikke har vokal- eller konsonantendringer i presens, ser bøyningsmønsteret slik ut :

• Konjugasjonsklasse 2 : Ved infinitivsendelsen -EAR ligger trykket på "E".
• Infinitivsendelsen -EAR brukes i Tumleastga og Val Schons. I Mantogna ender disse verbene på -A ( dvs. at "E" og "R" ikke uttales).
• Konjugasjonsklasse 4 har trykksvak endelse -ER.
• Trykksterk Infinitiv-R uttales kun i Val Schons.
• Bøyningsendelsen i første og andre person flertall (nus, vus) er alltid trykksterk. Alle andre bøyningsendelser er trykksvake.
• Noen steder i Nedre Tumleastga har bøyningsendelsen -EL i første person entall : Jou gidel, jou spargnel, jou sortel osv.

En del verb fra 1. og 5. konjugasjonsklasse får infixen -ESCH i presens. Denne er trykksterk. Dette betyr at den aldri opptrer i bøyningsmønsteret til nus, vus, siden endelsene her allerede er trykksterke :

• Noen steder i Nedre Tumleastga har bøyningsendelsen -EL i første person entall : Jou quieteschel, jou piteschel osv.

Som i de andre romanske språk foregår konjugasjon (bøyning) av verb i person, tall, tid og modus også i retoromansk. Her er konjugasjonsmønsteret for presens indikativ til noen viktige irregulære verb i sutsilvan :

Siden sutsilvan har færrest brukere, er det sjeldent å høre på radio og TV, men det hender av og til at man hører reportasjer fra Sutselva.

• Et lengre intervju med en person fra Andeer i Val Schons i søndre Sutselva kan man imidlertid høre her Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine..
• En reportasje fra Veulden helt nord i Tumliastga / Domleschg som igjen ligger nord i Sutselva, kan man høre her Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine.. Sutsilvan er å høre når tidsviseren viser følgende tidspunkt : Mellom 7.08 og 12.20, og mellom 18.48 og 30.22 !
• Fra Veulden er også et lengre intervju Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine. med Julia Patzen-Tscharner blitt laget. Intervjuer Rita Uffer taler surmiran.
• Fra Preaz og Raschlegnas i Mantogna ( Heinzenberg ) finnes følgende reportasje Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine. med personer som taler sutsilvan.
• Fra Donat og Ziraun / Ziran i Val Schons finnes følgende reportasje Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine..
• Fra Donat i Val Schons er det laget følgende reportasje Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine.. Reporter her, Anna Caprez, taler putèr fra Øvre Engadin.
• Fra Lohn i Val Schons er det laget et intervju Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine. med Rebecca Clopath som snakker sutsilvan.
• Fra Domat er det laget et intervju Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine. med en person som har dialekt herfra.
• Fra Domat er det laget et intervju med Ludwig Locher. Intervjuer Prisca Bigliel har sursilvandialekt fra Mustér.
• Fra Domat er det laget et intervju med Ursin Fetz Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine.. Intervjuer Niculin Bezzola har putèr-dialekt fra Samedan.
• Fra Val Schons er det laget et lite intervju Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine. med Christian Joos fra Andeer.
• Federico Belotti fra Suagnign i Sursés (surmiran) intervjuer Christian Joos fra Andeer. Reportasjen høres her Arkivert 1. januar 2014 hos Wayback Machine..
• Intervju Arkivert 1. januar 2014 hos Wayback Machine. med Hansjörg Hassler fra Donat i Val Schons. Intervjuer er Casper Nicca, også fra Donat.
• Intervju Arkivert 1. januar 2014 hos Wayback Machine. med Casper Nicca fra Donat. Intervjuer er Tobia Valär som har putèr-dialekt fra Zuoz.

Hvis man følger RTR sine sendinger på radio og TV via internett, kan det være lærerikt og nyttig å vite på forhånd at følgende ansatte snakker sutsilvan :

• Melodien "plievgia tgòlda^{[død lenke]}" med tekst på sutsilvan. Solist Casper Nicca kommer fra Donat i Val Schons sør i Sutselva.

• Kurs i sutsilvan i Graubünden fra språkorganisasjonen Lia Rumantscha.
• Interaktiv ordbok engelsk - alle 5 retoromanske skriftnormer og RG ( Rumantsch Grischun )
• Kursserien "An Lingia Directa 1 Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine." (ALD 1) med tekstene fra kursets CD-plate.
• Svar på øvingsoppgaver^{[død lenke]} fra kursserien "An Lingia Directa 1" sitt arbeidshefte.
• Hefte med tall og fakta om retoromansk, utgitt av Lia Rumantscha på tysk.
• Hefte med tall og fakta Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. om retoromansk, utgitt av Lia Rumantscha på retoromansk (Rumantsch Grischun, RG, felles skriftspråk lansert 1982).
• Artikkel om sutsilvan i Lexicon Istoric Retic.
• Detaljert kart over kanton Graubünden.
• Retoromansk internettradio.
• Ferieportal med mulighet for bestilling av brosjyrer om Graubünden. "Wander-Karte, Graubünden : Weit wandern" er kart over kanton Graubünden.
• "Die Entstehung der romanischen Idiome Graubündens". Tysk dokument om de 5 retoromanske dialektene i Sveits.
• Artikkel Arkivert 1. januar 2014 hos Wayback Machine. på Rumantsch Grischun (RG) om kulturell minnemarkering i Val Schons. I år 1458 ble Val Schons frigjort fra føydalismen.
• Avisartikkel^{[død lenke]} på sutsilvan fra dagsavisa "La Quotidiana" om kulturell minnemarkering i Val Schons. I år 1458 ble Val Schons frigjort fra føydalismen.