Sultanatet Sulu

Sultanatet Sulu^[a] var et muslimsk sultanat som hersket over de fleste av øyene i Sulusjøen i de sørlige Filippinene og tildels over tilgrensede områder vest i Malaysia, i og tett utenfor det nordøstlige Borneo.

Ved siden av Sultanatet Sulu var det også andre sultanater på de filippinske øyer, hvorav de største var sultanatet Maguindanao og sultanatet Buayan.

Sultanatet ble grunnlagt i 1457 (noen kilder mener det var noe tidligere) og anses av flere muslimske historikere som en suveren enhet i minst 442 år, skjønt det er andre historikere som anser at sultanatet ble underkastet den spanske kolonimakt på 1600-tallet. En mellomposisjon ville være at området hadde en form for praktisk uavhengighet som i noen perioder var mer aksentuert enn i andre, og at det tidvis var et stort indre selvstyre som sultanen holdt seg fjern fra.

Filippinene ble i 1898 annektert som koloni av USA som følge av utfallet av den spansk-amerikanske krig. Bare Nord-Borneo ble del av det britiske imperiet og med tiden, under navnet Sabah, i 1963 del av Malaysia.

I sine velmaktsdager utøvde sultanatet et overherredømme over et område som favnet øyene umiddelbart vest for Mindanao (de senere filippinske provinser Basilan, Sulu og Tawi-Tawi), over øya Palawan i nord, og den østlige del av den senere malaysisiske delstat Sabah (tidligere Nord-Borneo). Den viktigste folkegruppen i sultanatet, tausūg, er også representert i stort monn i Sabah.

Det har stadig vært konflikter mellom tausugene og først den spanske koloniadministrasjon, så den amerikanske, og senere mot de filippinske sentralmyndigheter.

En gang etter 1450 ankom til Suluøyene den islamlærde Shari'ful Hashem Syed Abu Bakr, en araber født i Johore sør på Malakkahalvøya. I 1457 grunnla han sultanatet Sulu. Han tok som sitt nye navn Paduka Maulana Mahasari Sharif Sultan Hashem Abu Bakr.

I 1703 (andre kilder hevder at det var i 1658) kunne sultanatet Sulu utvides med områder nord på Borneo fra sultanen av Brunei, etter at Sulu hadde sendt ham hjelp til å slå ned et opprør. Samme året skjenket sultanen av Sulu øya Palawan til Qudarat, sultanen av Maguindanao, som hadde giftet seg med en Sulu-prinsesse; de to sultanatene inngikk da en sterk allianse seg imellom. Sultan Qudarat avstod senere, muligens i 1705, øya Palawan til spanjolene.

Under den britiske invasjon av Filippinene årene 1762 til 1764 inngikk sultan Azim ud Din I (Alimudin) i et forbund med britene. Han lot britene bygge en festning på øya Balambangan, slik at de kunne styrke sin stilling overfor Spania.^[1]

I 1865 fikk den amerikanske konsulen i Brunei, Charles Lee Moses,^[b] fra sultanen av Brunei en tiårs konsesjon for forvaltningen av territoriet Nord-Borneo. Dette var imidlertid rett etter den amerikanske borgerkrig og USA hadde ingen lyst til å etablere noen asiatiske kolonier. Dermed solgte Moses konsesjonen til det Hongkong-baserte American Trading Company of Borneo. Da dette selskapet fikk økonomiske vanskeligheter overdro de rettighetene til konsulen for Østerrike-Ungarn i Hongkong, baron von Overbeck. Von Overbeck klarte å utvirke en fornyelse av tiårsoppdraget fra temenggong (sultanen) av Brunei, og oppnådde den 22. januar 1878 en lignende overenskomst med sultanen av Sulu.

For å kunne finansiere sine planer for Nord-Borneo fikk Overbeck finansiell støtte fra brødrene Alfred og Edward Dent. Imidlertid klarte ikke Overbeck å utøve myndighet over området. Von Overbeck trakk seg til slutt ut i 1880, og overlot kontrollen til Alfred Dent. Dent ble støttet av Rutherford Alcock og av admiral Harry Keppel.

I juli 1881 opprettet Alfred Dent og hans bror British North Borneo Provisional Association Ltd og fikk et fornødent offisielt kongelig oppdrag (Royal Charter)^[2] den 1. november samme år. I mai 1882 overtok North Borneo Chartered Company det foreløpige selskapet. Rutherford Alcock ble dets president og Alfred Dent forretningsfører («managing director»).

Til tross for diplomatiske protester fra nederlenderne (kolonistnaboer på Borneo), spanierne (Filippinene) og regjeringen av Sarawak (de britiskættede de hvite rajaher av familien Brooke som fungerte som lensherrer under sultanen av Brunei), fortsatte North Borneo Chartered Company med å kolonisere og forvalte territoriet. Etterhvert kjøpte selskapet ytterligere land fra sultanen av Brunei, slik at selskapets område i mai 1884 strakk seg hen til den da nye grenseelv Puputan nær Bruneis hovedstad, Bandar Seri Begawan. Selskapet ervervet videre distriktet Padas i november 1884, Kawang-dalen i februar 1885, Mantanani-øyene i april 1885 og ytterligere små Padas-områder i mars 1898.

I 1888 ble Nord-Borneo et britisk protektorat. Forvaltningen forble imidlertid hos British North Borneo Company; den engelske krone forbeholdt seg å stå for utenrikspolitikken.

Sultan Jamal ul-Kiram I, den siste suverene sultan av Sulu, døde i 1899. Sulu ble deretter del av Filippinene.

Den 11. februar 2013 nådde om lag 200 militante tilhengere av Jamalul Kiram III, selvutpekt tronpretendent til Sultanatet Sulu, kysten av distriktet Lahad Datu. De ville som rettsetterfølgere gjøre gjeldende de historiske territorialkrav der. Militære kamper varte til slutten av mars 2013, og kostet 56 tilhengere av sultanen livet, og likeså ni malaysiske forsvarere og seks sivile. Hendelsene, som ble kjent som «Lahad Datu Standoff», utløste diplomatiske spenninger mellom Filippinene og Malaysia.

• History for Brunei Darussalam: Sharing our Past. Curriculum Development Department, Ministry of Education. 2009. ISBN 978-99917-2-372-3. 
• Ang, Josiah C., Historical Timeline of the Royal Sultanate of Sulu Including Related Events of Neighboring Peoples, Southeast Asian Studies, Northern Illinois University, arkivert fra originalen on 2012-04-29, https://web.archive.org/web/20120429112342/http://www.seasite.niu.edu/Tagalog/Modules/Modules/MuslimMindanao/historical_timeline_of_the_royal.htm, besøkt 2019-10-30 
• Campbell, Lawrence Dundas (2007), The Asiatic Annual Register: or, A View of the History of Hindustan, and of the Politics, Commerce and Literature of Asia, 6, University of Michigan, https://books.google.com/?id=eZhJAAAAMAAJ 
• Cavendish, Marshall (2007), World and Its Peoples: Eastern and Southern Asia, 9, Marshall Cavendish Corporation, ISBN 978-0-7614-7642-9, https://books.google.com/?id=72VwCFtYHCgC 
• Decasa, George C. (1999), The Qur'ānic Concept of Umma and its Function in Philippine Muslim Society, Editrice Pontificia Università Gregoriana, ISBN 978-88-7652-812-5, https://books.google.com/?id=hYNqz-1ayssC 
• Gonda, Jan (1975), Religionen: Handbuch der Orientalistik: Indonesien, Malaysia und die Philippinen unter Einschluss der Kap-Malaien in Südafrika, 2, E.J. Brill, ISBN 978-90-04-04330-5, https://books.google.com/?id=X7YfAAAAIAAJ 
• Ibrahim, Ahmad; Sharon Siddique; Yasmin Hussain (1985), Readings on Islam in Southeast Asia, Institute of Southeast Asian Studies, ISBN 978-9971-988-08-1, https://books.google.com/?id=BeDKqPTeHnUC 
• Keppel, Henry, The Expedition to Borneo of H.M.S. Didio for the Suppression of Piracy, Reprinted by The Forgotten Books, ISBN 978-1-4400-7547-6, https://books.google.com/?id=D8KajTcXlnwC 
• Larousse, William (2001), A Local Church Living for Dialogue: Muslim-Christian Relations in Mindanao-Sulu, Philippines : 1965–2000, Editrice Pontificia Università Gregoriana, ISBN 978-88-7652-879-8, https://books.google.com/?id=qyo-Hti0-KAC 
• Majul, César Adib (1973), Muslims in the Philippines, University of the Philippines Press, https://books.google.com/?id=1GVxAAAAMAAJ 
• Saleeby, Najeeb Mitry (1908), The History of Sulu, Bureau of Printing, https://books.google.com/?id=FKETAAAAYAAJ 
• Saunders, Graham E. (2002), A History of Brunei, Routledge, ISBN 978-0-7007-1698-2, https://books.google.com/?id=SQ4t_OJgSjAC 
• Scott, William Henry (1994), Barangay: Sixteenth-Century Philippine Culture and Society, Ateneo de Manila University Press, ISBN 978-971-550-135-4, https://books.google.com/?id=15KZU-yMuisC 
• Tan, Samuel K. (2009), A History of the Philippines, University of the Philippines Press, ISBN 978-971-542-568-1, https://books.google.com/?id=pw5FWmdNmj8C 
• Tan, Samuel K. (2010), The Muslim South and Beyond, University of the Philippines Press, ISBN 978-971-542-632-9, https://books.google.com/?id=csrZOk6yLosC 
• United Nations Publications (2002), Case concerning sovereignty over Palau Ligitan and Palau Sipidan (Indonesia/Malaysia). Judgment of 17 December 2002. International Court of Justice Series. Issue 858 of Recueil des arrêts, avis consultatifs et ordonnances. Reports of judgments, advisory opinions and orders, United Nations Publications, ISBN 978-92-1-070964-4, https://books.google.com/?id=GzlBxwniBBkC 

• Offisielt nettsted
• (en) Sultanate of Sulu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Den filippinske prrovinsregjering avSulu - Offisiell liste over sultanene) Arkivert 27. februar 2013 hos Wayback Machine.
• Gammel offisiell nettside for sultanatet Arkivert 21. oktober 2019 hos Wayback Machine.
• Ny offisiell nettside for sultanatet, aktualisert innhold Arkivert 27. mars 2010 hos Wayback Machine.
• Tidslinje for Sultanatet Sulu, av Josiah C. Ang Arkivert 29. april 2012 hos Wayback Machine.
• W.Bethge: Kaptein Herrmann Schück (1835-1887) i Sulusjøen Arkivert 13. mai 2021 hos Wayback Machine.