Suleiman II

I dagens verden er Suleiman II et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i fagfeltet eller sin innflytelse på populærkulturen, har Suleiman II posisjonert seg som et tema av allmenn interesse som genererer alle typer meninger og debatter. Fra sin opprinnelse til dens mulige konsekvenser har Suleiman II vekket interesse hos akademikere, aktivister, opinionsdannere og allmennheten, blitt et studieobjekt og utallige diskusjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Suleiman II og dens betydning i dagens verden.

Suleiman II
Født15. apr. 1642[1][2][3]Rediger på Wikidata
Konstantinopel
Død22. juni 1691Rediger på Wikidata (49 år)
Edirne
BeskjeftigelseHersker Rediger på Wikidata
Embete
  • Sultan i Det ottomanske rike (1687–1691)
  • sultan Rediger på Wikidata
Ektefelle
6 oppføringer
Hatice Kadın
Behzad Kadın
İvaz Kadın
Süğlün Kadın
Şehsuvar Kadın
Zeyneb Kadın
FarIbrahim I
MorSaliha Dilâşub Sultan
SøskenMehmed IV
Ahmed II
NasjonalitetDet osmanske rike
GravlagtSultan Suleimans grav
Signatur
Suleiman IIs signatur
Suleiman II på Commons
Suleiman II, fransk stikk av 1690

Suleiman II (osmansk tyrkisk: سليمان ثانى Süleymān-i sānī, født 15. april 1642 i Konstantinopel, død 1691 i Edirne) var sultan i Det osmanske rike fra 1687 til 1691.

Liv og virke

Bakgrunn

Suleiman var en sønn av sultan İbrahim. Hans mor var en serbisk kvinne som opprinnelig het Katarina, men ble kjent som Saliha Dilaşub Sultan.[4][5][6]

Sultan

Han etterfulgte sin eldre bror Mehmed IV etter at han var blitt avsatt fra tronen. Det var etter at han hadde tilbragt så godt som hele sitt liv i en kafes (bur) som var et luksuriøst fengsel i Topkapipalasset i hovedstaden for prinser i blodslinje til tronen. Det var til for å forhindre at noen nede i arvelinjen skulle kunne organisere noen oppstand for å kunne gripe makten.

Da delegasjonen kom for å erklære at han var den neste sultanen, trodde han at de kom for å drepe ham. De måtte overtale ham lenge før han godtok å komme ut for å motta æren.

Han var i store og hele udugelig som politiker. Han henvendte seg i sitt rikes trengselstider i 1680-årene til stormogul Aurangzeb om militærhjelp i en trengt situasjon, men Aurangzeb ignorerte dette idet han selv var opptatt med krigføring i Deccan.

Suleiman II fattet imidlertid den kloke beslutning å utnevne den kompetente Ahmed Faizil Köprülü til storvesir. Denne klarte å bremse Østerrikes erobring og dessuten å kvele et opprør i Bulgaria, noe som gjorde Süleimans korte regjeringsperiode noenlunde fremgangsrik. At bladet syntes å vende seg til osmanenes gunst skyldtes imidlertid ikke bare en dyktigere forvaltning, men vel sp meget at Det hellige romerske rike ble militært bundet opp i Den pfalziske arvefølgekrig som brøt ut i 1688 og skulle pågå helt til 1697.

Köprülü døde i slaget ved Szlankamen i 1690 og sultanen ett år senere, den 23. juni 1691, i Edirne.

Litteratur

  • Ferenc Majoros, Bernd Rill: Das Osmanische Reich 1300–1922. Die Geschichte einer Großmacht. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-25-8.
  • Josef Matuz: Das osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte. 4. Auflage. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-20020-9.
  • Nicolae Iorga: Geschichte des Osmanischen Reiches. Nach den Quellen dargestellt. 5 Bände, Verlag Perthes, Gotha 1908–1913, Nachdruck Frankfurt/Main 1990.
  • Gabriel Effendi Noradounghian: Recueil d’actes internationaux de l’Empire Ottoman 1300–1789. Tome I. Paris, Neufchâtel 1897. Reprint: Kraus, Nendeln 1978, ISBN 3-262-00527-4.

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Suleyman II, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Suleyman-II-Ottoman-sultan, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Solimà II, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0063475
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Süleiman (Süleiman II.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id suleiman-suleiman-ii, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ «Sultan II. Süleyman Han». Republic of Turkey Ministry of Culture and Tourism. Besøkt 6. februar 2009. 
  5. ^ Semiramis: Sultan'ın gözünden şenlik. YKY. 2005. s. 27. ISBN 978-975-08-0928-6. «Siileyman'in annesi Sirp Katrin yani Dilasiip Hatun» 
  6. ^ Ali Kemal Meram (1977). Padişah anaları: resimli belgesel tarih romanı. Öz Yayınları. s. 325. 

Eksterne lenker


Forgjenger
Mehmed IV
Osmansk sultan
1687–1691 		Etterfølger
Ahmed II
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.