I dagens verden er Suleiman II et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i fagfeltet eller sin innflytelse på populærkulturen, har Suleiman II posisjonert seg som et tema av allmenn interesse som genererer alle typer meninger og debatter. Fra sin opprinnelse til dens mulige konsekvenser har Suleiman II vekket interesse hos akademikere, aktivister, opinionsdannere og allmennheten, blitt et studieobjekt og utallige diskusjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Suleiman II og dens betydning i dagens verden.
Suleiman II | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. apr. 1642[1][2][3]![]() Konstantinopel | ||
Død | 22. juni 1691![]() Edirne | ||
Beskjeftigelse | Hersker ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | 6 oppføringer
Hatice Kadın
Behzad Kadın İvaz Kadın Süğlün Kadın Şehsuvar Kadın Zeyneb Kadın | ||
Far | Ibrahim I | ||
Mor | Saliha Dilâşub Sultan | ||
Søsken | Mehmed IV Ahmed II | ||
Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
Gravlagt | Sultan Suleimans grav | ||
Signatur | |||
Suleiman II (osmansk tyrkisk: سليمان ثانى Süleymān-i sānī, født 15. april 1642 i Konstantinopel, død 1691 i Edirne) var sultan i Det osmanske rike fra 1687 til 1691.
Suleiman var en sønn av sultan İbrahim. Hans mor var en serbisk kvinne som opprinnelig het Katarina, men ble kjent som Saliha Dilaşub Sultan.[4][5][6]
Han etterfulgte sin eldre bror Mehmed IV etter at han var blitt avsatt fra tronen. Det var etter at han hadde tilbragt så godt som hele sitt liv i en kafes (bur) som var et luksuriøst fengsel i Topkapipalasset i hovedstaden for prinser i blodslinje til tronen. Det var til for å forhindre at noen nede i arvelinjen skulle kunne organisere noen oppstand for å kunne gripe makten.
Da delegasjonen kom for å erklære at han var den neste sultanen, trodde han at de kom for å drepe ham. De måtte overtale ham lenge før han godtok å komme ut for å motta æren.
Han var i store og hele udugelig som politiker. Han henvendte seg i sitt rikes trengselstider i 1680-årene til stormogul Aurangzeb om militærhjelp i en trengt situasjon, men Aurangzeb ignorerte dette idet han selv var opptatt med krigføring i Deccan.
Suleiman II fattet imidlertid den kloke beslutning å utnevne den kompetente Ahmed Faizil Köprülü til storvesir. Denne klarte å bremse Østerrikes erobring og dessuten å kvele et opprør i Bulgaria, noe som gjorde Süleimans korte regjeringsperiode noenlunde fremgangsrik. At bladet syntes å vende seg til osmanenes gunst skyldtes imidlertid ikke bare en dyktigere forvaltning, men vel sp meget at Det hellige romerske rike ble militært bundet opp i Den pfalziske arvefølgekrig som brøt ut i 1688 og skulle pågå helt til 1697.
Köprülü døde i slaget ved Szlankamen i 1690 og sultanen ett år senere, den 23. juni 1691, i Edirne.
Forgjenger Mehmed IV |
![]() Osmansk sultan 1687–1691 |
Etterfølger Ahmed II |