Å snakke om Sudans riksvåpen er et tema som har skapt interesse og debatt på ulike områder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i historien, har Sudans riksvåpen vært gjenstand for studier og forskning innen ulike disipliner. Over tid har Sudans riksvåpen utviklet seg og fått betydning i ulike sammenhenger, noe som har ført til en dypere og mer detaljert analyse av dens betydning og innflytelse på vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Sudans riksvåpen og dens relevans i dag, med tanke på dens innvirkning på kultur, økonomi og politikk, blant andre aspekter.
Sudans riksvåpen ble tatt i bruk i 1969 og ligner arabiske riksvåpen og kjennetegn. Det har en stilisert sekretærfugl som bærer et særpreget skjold fra Muhammed Ahmeds tid. Han var den selverklærte Mahdi som hersket over Sudan en kort periode på 1800-tallet. I Sudans riksvåpen er det to skriftbånd, et i overkant og et i underkant. Det øvre viser det nasjonale mottoet Al-nasr lena (Seieren er vår), og det nedre viser statens navn, Jumhuriyat as-Sudan (Republikken Sudan).
Sekretærfuglen ble valgt som en særpreget sudanesisk - og afrikansk variant av «Saladins ørn» og «Qureishs hauk» som inngår i flere andre arabiske staters riksvåpen. Fargene i riksvåpenet er de panarabiske fargene rødt, grønt, sort og hvitt.
Før 1969 bestod Sudans riksvåpen av et neshorn omkranset av to palmetrær.