Substantia nigra
I dag er Substantia nigra et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Fra den politiske til den teknologiske sfæren har Substantia nigra fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens betydning ligger i dens innflytelse på samfunnet og måten den påvirker våre daglige liv. Gjennom historien har Substantia nigra utviklet seg og skapt heftige debatter som har satt standarder og betydelige endringer i ulike sektorer. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Substantia nigra og analysere virkningen i dag.
| Substantia nigra | |||
|---|---|---|---|
 3D-representasjon av substantia nigra i den menneskelige hjernen. | |||
 Coronale snitt av human hjerne som viser basalgangliene, globus pallidus: globus pallidus externus (GPe), nucleus subthalamicus (STN), globus pallidus: globus pallidus internus (GPi) og substantia nigra (SN). | |||
| MeSH | D013378 | ||
| NeuroNames | 536 | ||
| NeuroLex | 536 | ||
| TA98 | |||
| TA2 | 5881 | ||
| FMA | 67947 | ||
Substantia nigra (Latin: "den svarte substans") eller locus niger er et heterogent område i mesencephalon, som adskiller pes fra tegmentum, og er en viktig del av basalgangliene. Den består av to markant forskjellige områder, pars compacta og tilliggende områder med dopaminerge nevroner, og en annen gruppe som utgjøres av pars reticulata og pars lateralis. Den siste gruppen, sammen med globus pallidus utgjør kjernen i basalgangliene. Selv om anatomien er intrikat og knyttet til hverandre, er de to gruppene anatomisk og funksjonelt adskillelige.
Pars compacta og andre dopaminerge grupper
Anatomi
Pars compacta inneholder nevroner som hos mennesket har fargen sort, p.g.a. pigment nevromelanin som tiltar med alderen. Denne pigmenteringen kan ses som en distinkt svart stripe i hjernesnitt, og er opphavet til navnet som er gitt til dette området i hjernen. Nevronene i dette området har spesielt lange og tykke dendritter (François et al.).