Støkiometri

I denne artikkelen blir Støkiometri den sentrale analyseaksen, og utforsker dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Fra dens innflytelse på dagens samfunn, til dens relevans på spesifikke områder som utdanning, politikk, økonomi eller kultur, søker vi å avdekke de ulike fasettene som Støkiometri omfatter. Gjennom en detaljert analyse og et kritisk perspektiv er det ment å tilby leseren en bred og mangefasettert visjon om Støkiometri, som fremhever både dens positive sider så vel som dens utfordringer og motsetninger. Denne artikkelen har som mål å bidra til debatt og kunnskap om Støkiometri, åpne rom for refleksjon og utveksling av ideer.

Støkiometri (fra gresk stoicheion, grunnstoff, og metron, mål) er læren om mengdeforhold i kjemiske reaksjoner. Støkiometri brukes både til å beregne antall molekyler som er involvert i en reaksjon og å bergene mengden stoff som reagerer i forhold til vekt og konsentrasjon.[1]

Beregninger som tar hensyn til en reaksjons støkiometri behøves for eksempel når det er viktig å vite om en reaktant forbrukes 100 % eller å kunne forutse hvilket produkt som kommer til å bli dannet. En viktig del av støkiometrien handler altså om å balansere reaksjonsformler.

For eksempel reagerer, ved fullstendig forbrenning av metan, et metanmolekyl CH4 med to oksygenmolekyler O2 for å lage et karbondioksidmolekyl CO2 og to vannmolekyler H2O:

CH4 + 2 O2 → CO2 + 2 H2O

Om det ikke finnes nok oksygen, det vil si to oksygenmolekyler per metanmolekyl, kan fullstendig forbrenning ikke finne sted, og enten blir det igjen metan eller så dannes andre produkter, som for eksempel karbonmonoksid, CO, ifølge en annen reaksjon:

2 CH4 + 3 O2 → 2 CO + 4 H2O

Ubestemte koeffisienters metode

Ubestemte koeffisienters metode er en algebraisk fremgangsmåte for å balansere kjemiske ligninger ved å bruke ukjente variabler. Hvert molekyl tilordnes en koeffisient (), og ligninger settes opp for hvert grunnstoff basert på bevaring av antall atomer. Systemet løses deretter algebraisk, og resultatet justeres til heltall hvis nødvendig.[2]


For eksempel, i forbrenning av propan:

1. Sett opp ligninger for hvert grunnstoff:

- Karbon (C):

- Hydrogen (H):

- Oksygen (O):

2. Løs ligningene algebraisk:

- Fra :

- Fra :

- Fra :

3. Normaliser til heltall:

- Sett , som gir , og .

Den balanserte ligningen blir:

Metoden er spesielt nyttig for komplekse reaksjoner med mange grunnstoffer eller redoksreaksjoner, hvor algebra forenkler balanseringen.

Referenaser

  1. ^ Steen, B-G., Fimland, N. & Juel, L.A. (2021). «Støkiometri». Aqua 1 (3 utg.). Oslo: Gyldendal. s. 106-137. ISBN 9788205543065. 
  2. ^ Jensen, W. B. (2003). "The Origin of the Law of Conservation of Mass". Journal of Chemical Education. 80 (6): 705–706. doi:10.1021/ed080p705.

Se også

Eksterne lenker