I den følgende artikkelen vil vi utforske innvirkningen som Stubbebukker har hatt på ulike aspekter av dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Stubbebukker vært et tema av interesse for forskere, eksperter og allmennheten. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere de ulike perspektivene knyttet til Stubbebukker, samt implikasjonene det har hatt på områder som teknologi, kultur, politikk og økonomi. I tillegg vil vi undersøke hvordan Stubbebukker har påvirket og endret måten vi samhandler, kommuniserer og navigerer på i dagens verden. Uten tvil har Stubbebukker satt et betydelig preg på samfunnet vårt og vil fortsatt være et aktuelt tema for fremtiden.
Stubbebukker | |||
---|---|---|---|
![]() svart stubbebukk, Asemum striatum, den vanligste arten i Norge
| |||
Nomenklatur | |||
Spondylidinae Audinet-Serville, 1832 | |||
Populærnavn | |||
stubbebukker[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Trebukker | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 140, 17 i Europa, 6 i Norge | ||
Habitat: | i eller ved skog, larvene i død ved | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Inndelt i | |||
Stubbebukker (Spondylidinae) er en gruppe av biller som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). De kan kjennes på brun eller svart farge, forholdsvis korte antenner og dekkvinger med lengderibber. Det er beskrevet omtrent 140 arter, 6 er funnet i Norge.[1]
Små til middelsstore (7–25 mm), vanligvis brune eller svarte trebukker med forholdsvis korte antenner. Hodet er skrått fremoverrettet, fasettøynene gjerne forholdsvis store og nyreformede. Kjevene (mandiblene) er korte og kraftige. Pronotum har jevnt rundede sider og er moderat hvelvet. Dekkvingene har vanligvis tydelige lengderibber.
De fleste av disse billene har larver i død ved av bartrær. De voksne billene er gjerne nattaktive og besøker ikke blomster.
Noen av artene kan angripe bygningstømmer og trestolper, men de fleste er regnet som harmløse. Enkelte arter kan også angripe levende trær, og kan trolig, dersom trærne er stresset av tørke, bidra til å drepe dem.
Inndelingen følger Danilevsky (2006).