I våre dager er Streikebryteri et tema som har blitt stadig mer aktuelt i samfunnet. Over tid har vi sett hvordan Streikebryteri har fått plass på ulike områder, fra politikk til underholdning. Det er tydelig at Streikebryteri har generert en stor innvirkning på måten vi lever og forholder oss til verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Streikebryteri og dens innflytelse på hverdagen vår, samt utfordringene og mulighetene den gir for fremtiden.
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Streikebryteri er en ikkejuridisk betegnelse på at oppgaver som vanligvis utføres av personer som streiker, blir utført av noen andre. Historisk var streikebryteri oftest knyttet til at arbeidsgiver hentet inn ny arbeidskraft til erstatning for streikende.[trenger referanse]
I mange lands lovgivning er streikebrytere særskilt beskyttet.[1] Fagorganisasjoner anser gjerne streikebryteri som umoralsk overfor de streikende,[omstridt ] men det er ikke forbudt. Rettspraksis har lagt til grunn at det er å regne som ærekrenkende om man blir kalt streikebryter uten at det er belegg for det.[trenger referanse]
I mellomkrigstiden, men også før det, ble navnene gjerne offentliggjort i fagorganisasjonenes blader.[trenger referanse]
Det har vært en rekke opprivende arbeidskonflikter i Norge hvor påstander om streikebryteri og håndtering av dette har vært omstridt. Det vises her blant annet til transportarbeiderstreiken og saudastreiken.[trenger referanse]