I denne artikkelen skal vi fordype oss i emnet Strange Days (album) og utforske alle relevante aspekter knyttet til dette emnet. Strange Days (album) er et tema av stor betydning i dag, og dets innvirkning kan merkes i ulike aspekter av vårt daglige liv. Gjennom denne artikkelen vil vi prøve å belyse ulike perspektiver knyttet til Strange Days (album), med sikte på å gi våre lesere en mer fullstendig og detaljert forståelse av dette temaet. Fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner, vil vi dykke ned i en omfattende analyse av Strange Days (album) for å oppmuntre til en informert og berikende diskusjon.
Strange Days | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Studioalbum med The Doors | ||||||
Utgitt | 25. september 1967 | |||||
Innspilt | mai–august 1967 | |||||
Sjanger | psykedelisk rock, rock | |||||
Lengde | 00:35:00 | |||||
Lengde | 35:00 | |||||
Språk | Engelsk | |||||
Plateselskap | Elektra | |||||
Produsent(er) | Paul A. Rothchild | |||||
Anmeldelse(r) | ||||||
Plass i kronologi | ||||||
|
Strange Days er det andre studioalbumet av det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i september 1967. Albumet består av sanger skrevet i 1965 og 1966, men som ikke fikk plass på debutalbumet The Doors.
Albumet solgte til gullplate og kom på 3.-plass på Billboard 200 i USA, men bandet og produsent Paul A. Rothchild var likevel skuffet over at det ikke solgte mer. De mente albumet var en kunstnerisk og kreativ suksess, og at det var bedre enn noe av det The Beatles hadde gitt ut. En medvirkende årsak til at albumet ikke solgte så mye som forventet, var at det ikke ble gitt ut noen singler. Senere har albumet blitt sertifisert til platina i USA.
Flere av The Doors' mest kjente sanger finnes på dette albumet, som blant andre tittellåten «Strange Days», «People Are Strange», «Love Me Two Times», «Moonlight Drive» og «When the Music's Over». Strange Days kom i 2003 på 402.-plass på musikkmagasinet Rolling Stones liste over «Tidenes 500 beste album».[1]
Alle sangene er skrevet av Jim Morrison, Ray Manzarek, Robbie Krieger og John Densmore.