Storoffiser

I dag er Storoffiser et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker i forskjellige deler av verden. Påvirkningen som Storoffiser har på livene våre er ubestridelig, enten det er på et personlig, sosialt, økonomisk eller politisk nivå. Siden fremveksten har Storoffiser vært gjenstand for studier, analyser og debatt av eksperter på forskjellige områder, som søker å forstå dens implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske fra ulike perspektiver fenomenet Storoffiser og dets innflytelse på dagens samfunn, for å belyse dette mye diskuterte temaet.

Ordenstegn for storoffiser av Savoies militærorden

Storoffiser er betegnelsen på den nest øverste grad i ordener, særlig i slike som har fem trinn, men også i en del andre.

Betegnelsen har sitt opphav i ordningen av den franske Æreslegionen, som har følgende trinn:[1]

Betegnelsen benyttes enkelte ganger også om nest øverste grad i ordener som benytter annen terminologi, da for å indikere likeverdighet med hensyn til status. Graden storoffiser tilsvarer klassen kommandør med stjerne i tregradige ordener der kommandørgraden og riddergraden er delt i to klasser,[1] slik som i de to norske ordenene, St. Olavs orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

Referanser

  1. ^ a b «Ordensklasser og -insignier» i Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 16f.

Kilder

  • «Ordensklasser og -insignier» i Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 16f
Autoritetsdata