Stor-Finland
I dagens verden er Stor-Finland et interessetema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker. Enten på grunn av dens relevans i samfunnet eller dens innvirkning på dagliglivet, har Stor-Finland skapt en konstant debatt på ulike områder. Fra sin innflytelse i politikken til sin tilstedeværelse i den kulturelle sfæren, har Stor-Finland klart å posisjonere seg som en sak av udiskutabel betydning. I løpet av årene har Stor-Finland utviklet seg og tilpasset seg samfunnets skiftende krav, noe som gjør det til et ekstremt interessant tema og verdig til en grundig analyse. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Stor-Finland og dens innvirkning på verden i dag.
Stor-Finland (finsk: Suur-Suomi, estisk: Suur-Soome, svensk: Storfinland) var en irredentistisk tanke innenfor høyreorienterte miljøer i Finland før og under andre verdenskrig. Begrepet er beslektet med pan-finnisisme. Blant organisasjoner var Det akademiske Karelen-selskapet, som hadde den senere finske presidenten Urho Kekkonen som medlem. Tanken om et Stor-Finland var et finsk uttrykk for den nasjonalisme som var utbredt i Europa før andre verdenskrig.
Tanken var å samle de folkene som angivelig hadde en kulturell nærhet finsk folk og kultur, og de mest ytterliggående synspunktene inkluderte, foruten de områdene som da var finske, også Øst-Karelen, Estland, Ingermanland, Finnmark og deler av Tornedalen. Grensene kunne også gå ved Kvitsjøen, Onega, Svir og Neva. Litt mer moderate krefter foreslo grensedragning ved Sestra til Finskebukta.
Tanken om et Stor-Finland sto sterk i tiden etter den finske uavhengigheten i 1917, men ble i hovedsak forlatt etter nederlaget i fortsettelseskrigen i 1944. Den finske framrykkingen under fortsettelseskrigen var innenfor Stor-Finlands rammer.