Denne artikkelen vil ta for seg temaet Stiger, som har blitt stadig mer aktuelt i dagens samfunn. Fra ulike perspektiver og kontekster har Stiger blitt et interessepunkt for ledere, forskere, akademikere og allmennheten. Opp gjennom historien har Stiger vært gjenstand for diskusjon og debatt, noe som har ført til samtaler og spørsmål som har ført til betydelige fremskritt på ulike områder. I denne forstand er det viktig å gå dypere inn i analysen av Stiger, med tanke på dens nåværende innvirkning og mulige fremtidige implikasjoner som den lar oss få et glimt av. Denne artikkelen vil derfor søke å tilby en helhetlig og oppdatert visjon av Stiger, med formålet å fremme større forståelse og refleksjon rundt dette temaet som er så relevant i dagens samfunn.
Stiger (tysk: Steiger) er en tradisjonell betegnelse på en ingeniør og arbeidsleder ved et bergverk. Tilsvarende stillinger blir i dag gjerne betegnet gruveingeniør.
Overstiger var betegnelsen på sjefingeniøren, som hadde den daglige, faglige arbeidsledelsen ved gruven. Overstigeren rapporterte dels til gesvorneren og dels til schichtmesteren i regnskapssammenheng. Overstigeren var den høyest rangerte ansatte som ledet den daglige virksomheten ved gruven, og stillingen krevde gode faglige kunnskaper om gruvedrift. Gesvornerens rolle var som bergmesterens stedfortreder og tilsynsfører. Under overstigeren stod ingeniører med mer begrensede oppgaver. Pukkstiger var betegnelsen på lederen for pukkverket. En sjaktstiger hadde ansvaret for tømmerarbeidet i gruven. Kunststiger var en stiger med ansvar for det tekniske utstyret. Nattstiger betegnet en stiger som gikk vakter utenom den ordinære arbeidstiden, og kunne være overstigerens avløser. Betegnelsen understiger, eller bare stiger, ble brukt som generell betegnelse på enhver stiger som var underordnet overstigeren. En stiger kunne ha flere hundre gruvearbeidere som sorterte under seg.[1]