I dag er Stig Nilsson (1946) et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Fra sin opprinnelse i historien til dens relevans i dag har Stig Nilsson (1946) vært gjenstand for debatt, forskning og refleksjon. Med sine mange fasetter og påvirkning på samfunnet har Stig Nilsson (1946) blitt et interessetema for mennesker i alle aldre og yrker. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige dimensjonene til Stig Nilsson (1946) og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens relevans i populærkulturen, har Stig Nilsson (1946) satt et uutslettelig preg på menneskets historie. Bli med oss på denne reisen gjennom den spennende verdenen til Stig Nilsson (1946) og oppdag alt bak dette fascinerende emnet.
Stig Nilsson | |||
---|---|---|---|
Født | 18. juni 1946[1]![]() Karlskoga | ||
Beskjeftigelse | Musiker, fiolinist ![]() | ||
Ektefelle | Ellen Kjellberg (1972–)[2] | ||
Barn | Anders Nilsson | ||
Nasjonalitet | Norge |
Stig Nilsson (født 1946) er en svensk-norsk fiolinist, kjent fra sitt virke som konsertmester i hovedstadens orkestre.
Etter utdanning hos Endre Wolf i Stockholm, Tibor Varga i Tyskland og Franco Gulli i Italia, jobbet han i Sveriges Radios orkester (1967–72), fulgt av en overgang til Den Norske Operas orkester som konsertmester (1972). Raskt ble han innhentet til samme jobb ved Oslo Filharmoniske Orkester (1977).[3] Han har spilt i Oslo Trio med Aage Kvalbein og Jens Harald Bratlie (1974–2001) og der mottatt Spellemannprisen 1979 og Musikkritikerprisen. I 1996 startet han Hardanger Musikkfest.
Hans søster er hornist Ingegärd Øien (gift med musikeren Per Øien). Selv giftet han seg med ballettdanseren Ellen Kjellberg i 1972 og fikk fiolinisten Anders Nilsson (1983).