Steinkargata
I dagens verden har Steinkargata blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Både faglig og personlig har Steinkargata skapt debatter og diskusjoner om dens innvirkning og påvirkning på samfunnet. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Steinkargata vært gjenstand for studier og forskning som har forsøkt å belyse implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske noen grunnleggende aspekter ved Steinkargata og analysere dens rolle i ulike sammenhenger. Fra dens forbindelse med teknologi, gjennom forholdet til kultur og politikk, til dens betydning i hverdagen, er Steinkargata et tema som fortsetter å skape interesse og refleksjon i dag.
| Steinkargata | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Land | Norge | ||
| Kommune | Stavanger | ||
|
| |||
 Steinkargata 58°58′19″N 5°44′03″Ø | |||
Steinkargata er en gate i Stavanger som går fra Østervåg til Kirkegata.
Den hadde tidligere navnet «Gaten til Østervåg», som viser til gatas hovedfunksjon som hovedvei fra Østervåg til Kirkegata og Skagen. Den hadde denne funksjonen fram til 1860 da Breigata ble anlagt.
Steinkargata er trolig anlagt i nordgrensen for Arnegård.[1]
Cornelius Cruys er født i Steinkargata 6.[2] Det første politikammeret i byen var også i Steinkargata 6, fra oktober 1858 til oktober 1859.[3]
Stavanger kulturhus ligger i gata.
Steinkar og Laksebrygga
Gata har navnet etter et steinkar i fjorden nedenfor gata.[4][5] Steinkaret ble brukt til å fortøye båter. De var også populære for ungdom som brukte dem når de badet.
Her lå også Laksebrygga. Fram til 1850-tallet la fiskerne til ved Laksebrygga og Norbøbrygga og solgte sine varer, senere var det Torget som overtok.[6]
Omkring år 1900 ble området fylt ut, det ble anlagt kaier, og senere kom også Havneringen.[7]
Branner
Østervågbrannen i 1716 startet hos Mogens Sivertsen i Steinkargata 25.[8] 28 hus brant ned.[9][10]
Ved Holmenbrannen 13. mars 1860 brant alle husene på nordsida av Steinkargata helt opp til Kirkegata over Valberget til Skagen. Brannen oppstod i Østervåg og bredte seg nord- og vestover til Valberget og Holmen.
Noter
- ^ Arne Kvitrud: Arnegård i Stavanger, Ætt og heim, 2009.
- ^ http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=37550&sok=cornelius&nr=29&antinnlegg=79&startnr=&antall=&spraak=#anker[død lenke] - innlegg 37, 43 og 44
- ^ Rygh Sigurd: Kleven og Torget, 1991, side 36.
- ^ Stavanger Aftenblad: Å se Stenkarrene, 23. mai 1897.
- ^ Stavanger Aftenblad: Østervaagen med stenkarrene, 9. august 1924.
- ^ Stavanger Aftenblad: Torvet og torvehandelen. Før og nu, 1907.
- ^ Bilde av Stenkarkaien i 1904: http://www.digitaltmuseum.no/things/stenkarkaien/NF/NF.13219-009?query=stenkarkaien&search_context=1&count=1&pos=0.
- ^ Arne Kvitrud: Arnegård i Stavanger, Ætt og heim, 2009.
- ^ Johannes Elgvin: En by i kamp, Stavanger, 1956, side 232.
- ^ Axel C. Kiellands avskrift i Stavanger Byarkiv, pakke 2, legg 3, ark nummer 119.